Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ivan Skobka: Sovjetmagtens «evolution» - II. «Den nye kurs»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Nowyj Mir», nr. 2 18, 1921.
Sovjetmagtens «evolution».
vaaren 1921. Alle statsforetagender drives nu efter privatkapi
talistiske metoder. Det er allerede halvandet aar siden, denne
«nye kurs» er gjennemført energisk i praksis, og det spørsmaal
melder sig da uvilkaarlig, hvilke resultater den har ført til.
Denne bolsjevistiske «reform» kunde alene av den grund
ikke gi meget, at den udelukkende indskrænket sig til det
økonomiske omraade. I politisk henseende skulde alt bli
ved det gamle. I virkeligheten var den «nye kurs» et forsøk
paa at forene utvikling av kapitalisme med bevaring av
kommunismen, eller, som bolsjevikerne uttrykker sig, et
forsøk paa at faa kapitalisterne til at arbeide for kommunis
men 1, som vedblir at holde hele det militær-byraakratiske
apparat hæren, transportmidlerne, storindustrien og den uten
rikske handel i sin magt. Men utvikling av kapitalisme
under kommunist-diktaturets despotiske regime viser sig at
være like saa utopisk som tvangsindtørelse av kommunisme
i bondelandet Rusland. I det civiliserte Vesteuropa har det
allerede længe været en fortersket sandhet, bekræftet av
historien i alle kapitalistiske lande, at utvikling av kapital
ismen kun er mulig under politisk frihet. Men seiv den
allersvakeste antydning av politisk frihet er livsfarlig for
bolsjevik-diktaturet, og derfor er den nye kurs paa grund av
de ovennævnte motstridende tendenser, «fremad mot op
hævelse av diktaturet» og «tilbake til kommunistisk reak
tion» paa forhaandl dømt til miserable resultater.
Allerede nogen uker efter overgangen til den «nye kurs»
lød der utilfredse stemmer i sovjetpressen. Moskvabladet
«Isvestija» (av 6te mai 1921) maatte indrømme at handelens
frigivelse ikke hadde ført til prisfald, som man hadde ventet,
men tvertom til yderligere prisstigning. «Fra alle sider lyder
klager over resultaterne av handelens frigivelse. Og det er
ikke blot arbeiderne, men ogsaa de fattigste bønder, som
beklager sig.» Omtrent samtidig bemerker Petrograderbladet
«Krasnaja Gaseta»: «Nogen særlig glæde over den fri handel
er der ikke at se paa arbeidernes ansigter. Snarere det mot
satte, nemlig skuffelse.»
De optimister, soim hadde ventet stigning i fabrikationen
som følge av den nye kurs er ogsaa blit rammet av en haard
skuffelse. At ingen stigning i fabrikationen har fundet sted,
621
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
