- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
635

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: To verker om vor hovedstad

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

To verker om vor hovedstad.
sæte. Saa langt kan jeg følge professor Bull. Men jeg tror
ikke at Oslo først blev by efteråt bispesætet først var sat
dér. Bispestolene blev jo rundt i den kristne verden sat i
byer eller i mangel derav i handels- eller markedspladser,
helst hvor det i forveien var en hellig mands eller kvindes
grav. - Jeg synes heller ikke Bull har bevist at den hellige
Hallvards ben ikke alt paa Harald Haardraades tid hvilte i
Oslo. Hadde bare Tunsberg og ikke ogsaa Oslo været by
om kr. 1070, da vilde Tunsberg uten tvil rære blit bispesæte
for Viken. Men Oslio blev det. Følgelig maa ogsaa Oslo
ved den tid ha været en liten by, og desuten ved at gjemme
benene av en hellig mand ha hat et litet plus fremfor
Tunsberg.
Navnet Oslo maa dog være meget ældre, seiv om det
ikke er sammensat iraed æsernes navn. I Irland er de fleste
byer grundlagt av nordmændene eller austmændene som
de kaldtes i vikinigetiden i anden halvdel av 800-tallet.
Mellem disse byer er ogsaa Arklow og Wicklow, som ligger
ved østkysten syd fo>r Dublin og fordum hørte til Dublin
riket. Den ældste komgeætten i Dublin hørte til Ynglingerne,
Harald Haarfagres ætt, og maa saaledes ha været godt kjendt
ved Foldenfiorden. Arklow het oprindelig Arnkelslo og
Wicklow Vikingalo; sidste led 16 betyr «en flat strækning
nede ved vand». Eliters er det, saalangt nordiske mænd har
bygget, ingen anden by end Oslo hvis navn ender paa 16.
Oslos navn kan ikke være dannet efter de to fjerne sraaa
byerne i Irland. Men er ikke det omvendte sandsynlig’? Er det
rimelig at Arklow og Wicklow vilde ha faat sine navne, hadde
ikke Oslo alt ved 850 været et kjendt handelssted?
Saaledes kan jeg ikke være helt enig med forfatteren i
hans syn paa Oslos tilblivelse. Heller ikke tror jeg det er
nødvendig med den tyske statsøkonom Werner Sombart
at skjelne mellem «bygrundere» og «byfyldere». Bygrun
dere er de som av ten eller anden grund har magt og evne
til at tilegne sig andres overskud av jorden, byfyldere er de
som ikke seiv kan tilegne sig et slikt overskud, men bare
lever i byen, fordi det alt i forveien er en by og dermed
andre mennesker at leve av. Jeg kan ikke skjønne rettere
end at begge klasser altid maa ha gaat over i hverandre og
at der til en by trænges baade bygrundere og byfyldere.
635

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0643.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free