Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen: Fred
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som sultet. Aa nei, der var korn mer enn nokk i verden
dengang, som det er nu i dette øieblikk, der var ogsaa trans
port nokk. Men vanskeligheten var alene aa skaffe pengene,
da som alltid .i vaart hjelpe-arbeid siden, ikke minst i
dette øieblik.
| Da regjeringene i Furopa ikke vilde gi det laan paa ti
millioner punn sterling, som jeg mente var uundgaaelig nød
vendig for aa redde Ruslands sultende millioner, for aa hindre
at hungersnøden skulde bli en stor ulykke, ikke bare for
Rusland men for hele Kuropa, saa var det ikke annet for
enn aa gjøre hvad gjøres kunde ad privat vei, og rette en
appell til den private godgjørenhet verden over.
Og svaret var over al forventning storartet. Det strøm
met inn fra alle land, ikke minst fra vaart eget. Uagtet det
var dem her hjemme, som fant det riktig aa motarbeide inn
samlingen, blev det likevel, takket være det norske Storting
og den norske regjering, og takket være hungersnøds-komi
téens ypperlige arbeid, gitt saa meget fra vaart lille land, at
hadde de andre store land gitt noe saa nær i forhold, da
hadde den russiske hungersnød nu vært beseiret.
| Jeg maa nevne en untagelse, men det er utenfor Europa.
Det er igjen det amerikanske folk, som ydet mere enn no’e
annet. Først gjennem Hoover’s organisasjon og saa regje
ringen selv, som ga tyve millioner dollars til aa bekjempe
hungersnøden, paa betingelse av at den russiske regjering ga
ti millioner til inkjøp av saakorn. Alt ialt har visst Amerika
gitt femti til seksti millioner dollars til bekjempelsen av den
russiske hungersnød, og de har reddet millioner paa millioner
av liv.
Men hvorfor var det dem som ikke vilde hjelpe? Ja,
spør dem selv. Nærmest var det vel politikk. De er repre
sentanter for den golde selvgodhets manglende vilje til aa
forstaa annerledes tenkende, som nu er Europas største fare.
De kaller os sværmere, godfjottinger, sentimentale idealister,
fordi vi kanskje har litt tro paa det gode ogsåa hos mot
standere, og som har tro paa at godhet fører lengere enn
haardhet. La saa være at vi er godtroende, saa farlige tror
jeg nu i hvert fall ikke vi er. Men de som forbener sig bak
sine politiske programmer og holder dem frem til den lidende
Fred 11
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
