- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
45

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Politikere XI. Ræstad

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I Skavlans hilsningsartikkel kom der paa et enkelt punkt
frem som noget av en tvil, av et spændt spørsmaal: «Vil
han slaa sig tilro i politikken

Det var ikke saa underlig at netop en av dem som tænkte
høiest om Ræstad og trodde sterkest paa ham, fandt uttryk
for en viss bekymring i den retning. For Ræstad hadde været
noget av en vandrende ridder. Han hadde været inde paa
mange felter og var stadig draget videre. Ikke fordi han var
blit slaat, men fordi han omigjen og omigjen var blit lokket
av nye interesser. ]
Efter aa ha gjort unna sin juridiske embedseksamen tok
Ræstad den praktiske juridiske utdannelse. Han var baade
sorenskriverfuldmægtig og advokatfuldmægtig. Saa brøt han
av og gik ind i Utenriksdepartementet. Han blev snart en
av de sekretærer som syntes aa ha en sikker etatmæssig
løpebane for sig. Men en vakker dag gik han ut. Han blev
utenrikspolitisk medarbeider i «Tidens Tegn» og skrev disse
daglige oversigter som skal gi essensen av øieblikkets situation.
I længden tilfredsstillet det ham ikke. Han drog til Paris og
studerte. Faa aar efter kunde han lægge frem for den juri
diske doktorgrad en fortrinlig specialavhandling om sjøterri
toriet, som han med et ikke helt vellykket forsøk paa op
norsking kaldte «Kongens strømme». Paa disputasen for
svarte han sig med stor behændighet uten aa gi sig unødige
teoretiske blottelser. Nu syntes den akademiske vei banet
for ham. Det juridiske fakultet hadde dengang liten tilgang
paa nye kræfter. Det var kjendt at Gjelsvik, som holdt paa
med sin Tingsret, gjerne vilde gaa over til et privatretslig
professorat. Ræstad tok ogsaa mot et adjunktstipendium
Men han lot leiligheterne til mulig videre karriere ved
Universitetet gaa fra sig. Det er mulig det kjedet ham
aa være lærer. Sikkert er det at et liv som fri forsker fristet
ham mer. Han syntes ikke helt aa kunne bekvemme sig til
aa gaa ind i det rent systematiske arbeide som tar alt med.
Han foretrak aa kaste sig over enkeltspørsmaalene eftersom
de kom frem og blev aktuelle.
Hans skjæbnegudinde syntes imidlertid heller ikke denne
gang aa ha tat ham det ilde op at han forlot den slagne lande
vei. .Da krigsaarene kom med sine mange nye forviklede
spørsmaal, fik Ræstad ikke bare taknemlig stof til sine sær-
Politikere. 45

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free