Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Politikere XI. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skaffet ham nye fiender. Han fik selv Otto Halvorsen til aa
glemme sin værdighet og forløpe sig. Samtidig tok han alt
ansvaret paa sig. Han opløste traktatdelegationen. Han skjøv
minister Wedel tilside, saa det kom til brudd med denne hans
trofaste ven og beskytter. Han tok alle forhandlinger i sin
egen haand. Han fik først regjeringen, siden venstres ting
mænd og tilslut stortingsflertallet med paa aa vedta den varige
forbudslov i al skynding. Han brøt broerne bak sig av
; han
tok stilling med elven i ryggen. Samtidig lot han sin presse
skrive at det som skilte mellem venstre og høire i denne sak,
det var netop vurderingen av det opnaaelige. Høireregjeringen
hadde git op paa halvveien, fordi den savnet den gode vilje
og den gode viljes tro. Venstre vilde traktatpolitisk føre for
budslinjen helt frem i overensstemmelse med folkeflertallets
uttalelse. Det var som om Ræstad alt paa forhaand vilde
indhøste triumfens laurbær.
Da saa den haardt efterlængtede traktat uteblev uke efter
uke, blev det den almindelige mening mellem venstremænd
at Ræstad ikke hadde holdt sine løfter. Det var en feiltagelse.
Ræstad hadde ingenting lovet. Han hadde bare hyllet sig i
en mystisk taushet og stillet sine krav. Nu har de fleste en
tilbøielighet til aa lægge noget til det en taus mand sier like
som de trækker noget fra naar en megettalende har hat ordet.
Derfor blinket venstres tingmænd til hverandre naar Ræstad
hadde uttalt sig og kjendte sig sikre paa at han alt hadde
traktaten i lommen. Hvordan kunde han ellers optræ som
han gjorde? Alle hans handlinger hadde virket som løfter.
Ræstad selv hadde sikkert ikke ønsket aa bli opfattet
paa den maaten. Hans uttalelser hadde alle været saglig
motivert. Det var den logiske side av saken han hele tiden
tænkte paa, ikke den psykologiske. Han gjorde ikke noget
forsøk paa aa leve sig ind i sine tilhøreres tankegang for saa
ledes aa beregne virkningerne av sine uttalelser. Desuten
kjendte han ikke de store forsamlinger. Han var ængstelig
og usikker naar han skulde ta ordet i Stortinget, og han søkte
aa dække sig bak en utenriksministeriel mine. Han var aldrig
før blit personlig angrepet for aapen scene og reagerte heftig
;
han bet fra sig som et saaret dyr. Naar han opløste traktat
delegationen, var det ut fra en rigtig erkjendelse av at en
mangehodet ledelse ikke duer i vanskelige forhandlinger.
Politikere. 51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>