- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
67

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Skavlan: Nationalteatrets tredje chef

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

personlige trang er at spille komedie selv. Naar teater
chefen skulde utdele roller, har det derfor sikkert meget
ofte kriblet i fingrene paa skåespilleren. Men naar Halfdan
Christensen i den tid, han har været chef, formodentlig har
spillet like mange store og fordringsfulde roller hvert aar
som teatrets andre skuespillere, som ikke var teaterchefer, er
grunden sikkert ikke bare, at han selv har hat lyst til det.
Det kommeruten tvil ogsaa meget av, at hans talent er saa
smidig og har en saa stor rækkevidde, at usedvanlig mange
roller ligger særlig godt tilrette netop for ham. Baade hen
syn til teatret og til forfatterens ønske har gang paa gang
bragt teaterchefen til at paata sig store og vanskelige roller.
Halfdan Christensen er som skuespiller paa en gang en
stemningsfuld lyriker, en varmblodig erotiker hvad der
desværre er. sjelden hos os og en fin og intelligent karak
terskuespiller. I hans bedste roller er alle disse tre elementer
glidd sammen til en harmonisk enhet. . Det gjælder saaledes
Preben Rust i Kjærs «Mimosas hjemkomst» og Albert
Hvass i Collett Vogts «Therese» to skikkelser, som staar
hverandre nær. Begge er fint dannede mænd i tale og væ
sen; begge har et lidenskabelig bevæget erotisk stemningsliv;,
som bryter gjennem den kultiverte omgangsform i flam
mende glimt, for saa igjen at beherskes. Noget av den
samme motsætning mellem styrke og avmagt, som præget
Halfdan Christensens lidenskabelige og skjæbnebestemte ung
domsskikkelse Osvald, var der ogsaa over disse modne
mænd paa hans egen manddoms alder. Figurer som Kilert
Løvborg i «Hedda Gabler», Gert
i «Gerts have» og Carsten
Jerven i «Ved rigets port» har hver paa sin maate noget av
den samme lidenskabelige oprevethet trods en kultivert be
hersket form. ’ f
Men foruten disse rent særprægede, i høi grad moderne
skikkelser, som er Christensens egne fremfor nogen anden
skuespiller, findes der en .mængde roller, som han har let
for at fylde med en eller anden side av sit væsen. For at
nævne to yderpunkter, som begge har ligget for langt borte
fra det egentlige centrale i hans begavelse, har Halfdan Chri
stensen i sin chefstid spillet baade den unge lyriske sværmer
David i Wiers Jenssens «Saul», og den pragtfult deklame
rende teaterhelt, «Cyrano:de Bergerac» i Rostands skuespil.
Nationalteatrets tredje chef. 67

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free