Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sverre B. Brænne: Litt om koncessionspolitik og anden slags politik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nøitrale! utsteder Hans Majestæt med tilslutning av sit
Privy Council følgende ordre: Intet handelsskib som forlot
sin avseilingshavn efter den llste mars 1915 skal tillates at
fortsætte sin reise til nogen tysk havn.»
Og efterhvert sables Londondeklarationen ned, artikel
for artikel. Dens artikel 57 om beskyttelse under nøitralt
flag kommer ekspedit avdage ved følgende dekret:: «Hans
Majestæt bestemmer derfor, med tilslutning av sit Privy Coun
cil, at fra og med idag skal Londondeklarationens artikel 57
ophøre og træder ut av kraft.» HlHvorfor ikke likegodt be
gynde med: «Da hensigten helliger midlet 0.5.v.» Det er
da ialfald noget visst forsonlig ved ærligheten. Samme
medfart fik noget senere Londondeklarationens artikel 19,
kanske den vigtigste for de nøitrale sjøfarende nationer. «Der
foreligger ikke blokadebrudd, som retfærdiggjør opbringelse
av et skib, naar dette i øieblikket er paa vei til en ikke blo
keret havn, uanset skibets eller dets ladnings senere bestem
melsessted. »
Fornemmer vi ikke rytmen av linjer vi kjender:
Med glemte løfter, med svegne ord,
med traktaters forrevne ark,
med brudd fra iaar paa Jer ed fra ifjor
har I gødet historiens mark. :
Disse eksempler er hentet fra krigens første aar, da man
endnu søkte at gi enslags begrundelse for de stadige overgrep
mot forlængst anerkjendte folkeretslige principper. Men efter
hvert som krigen utviklet sig derhen, at det ialfald for Tysk
land og England blev spørsmaal om nationernes bestaaen
eller ikke bestaaen, opgav man like godt ethvert forsøk paa
at gi nogen forklaring. I februar 1917 begyndte central
magterne den uindskrænkede übaatkrig, som ikke alenei sig
selv betød det krasseste brudd paa folkerettens principper,
men ogsaa skulde komme til at utvikle sig til en række
skjenselsgjerninger, der for altid vil kaste skygge over den
nation, som satte i system denne umenneskelige krigsførsel
mot nonkombhattanter. De sidste laser av folkeretten besørget
Storbritannien skjendet gjennem tvangsforanstaltninger og
nærsagt daglige krænkelser av de nøitrale staters suverænitet.
104 Sverre B. Brænne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>