- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
147

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Iwan Skobka: Leo Tolstoi’s livstragedie - VIII - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

&
godset paa Jasnaja Poljana og at organisere driften saaledes
at ikke profitten, men de arbeidende bønders interesser skulde
staa i forgrunden.
Det er ikke vanskelig at gjette, hvorledes fru Tolstoi
stillet sig til denne plan; hun staar skarpt avvisende like
overfor mandens plan, holder den for en «robinsonade» og
finder sin eneste trøst i det russiske ordsprog: <«La barnet
leke med hvad det vil naar det bare ikke graater.»
«Barnet» fik naturligvis ikke forvaltningen i sin haand.
Driften blev som før ledet av Sophia Andrejewna, hvem det
ikke kunde falde ind at ofre eiendoms- og profitinteresserne
til gunst for Jasnaja Poljanas bønder.
Da dette forsøk paa at reformere sit liv paa nyt grundlag
strandet, indtræder der en forstening i Tolstoi’s sjæleliv,
en haabløshetens fortvilelse. I november beskriver han iet
brev til Tschertkow, hvorledes han hadde det: « Jeg
er rolig, mig og dem omkring mig gaar det godt.- Mit liv er
vel ikke det som jeg anser for det eneste fornuftige og ikke
syndige; men jeg vet at det ikke staar i min magt at for
andre det. Jeg har forsøkt det, men uten resultat: jeg har
knækket mine hænder. Men jeg vet ogsaa at jeg aldrig
eller meget sjelden lar en leilighet gaa forbi uten at mot
arbeide dette liv hvor det kan ske uten at det saarer
nogen.»
IN.
Om det positive resultat av sin aandelige krise
i 80-aarene
skriver Tolstoi i februar 1885 til Tschertkow: «Hovedopgaven
i mit liv skal bestaa i at leve saaledes at jeg med alle mid
ler som staar til min raadighet, vil bære ut i verden den
sandhet som jeg har erkjendt, som er mig anbetrodd.»
Men hvorledes skal denne opgave utføres i virkeligheten
?
Hvor stort er utvalget av de midler «som staar til min raa
dighet» for at realisere sandheten, naar kampen mot det
onde er begrænset til de midler som «ikke saarer nogen»?
Hans nederlag i kampen mot livets herskende uret satte
Tolstoi foran det dilemma: enten at fortsætte kampen uten
at vike tilbake for den kraftigste motstand mot det onde,
eller ogsaa at søke trøst utenfor det virkelige liv i religiøse
Leo Tolstoi’s livstragedie. 147

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free