- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
168

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ferd. G. Lynner: Digte av Robert W. Service - Familiens yngste søn - Bankmandens vise

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

men duggen perler myrtebusken før han søker hen
til sin egen lille hyttes ensomhed. ]
Hvor ædle ranker speiler sig i flodens stille vand,
der ligger huset skjult av rosers pragt.
Se Winterbergs snetinder i blodrød jøkelbrand
og nattens skygger alt paa vidden lagt!
Han søker duftfyldt skumring ved et orangetræ,
og snadden lyser op med venlig glød,
og to smaajenter leker og gynger paa hans knæ,
som liljen en, og en som rosen rød.
Hans hvite sauer beiter paa Ny-Zealands grønne jord,
og hvor Vancouvers lodne fjelde staar,
der finder du i solløse graneskog hans spor,
der tømres England større aar for aar.
Du ser ham slite, slite i syd og øst og vest,
naturens frie søn, frimodig, stø;
av alle gode venner elsker han dig allermest,
og han sender broderhilsen over sjø.
En bror er officer og en anden er blit prest,
og en er blit en lapset attaché; _
de skummet fløten altid, han fik en slik og rest,
men da han seilte ut, var lykken med.
Han misunder ei din lykke, for han elsker sine kaar,
han elsker sin jord, slitets, modets løn,
og jeg tror, i fjerne fremtid saalænge England staar,
vil det mindes stolt familiens yngste søn.
BANKMANDENS VISE.
Med takket horn der hænger en raabukk i min hytte,
og den vandret grønne dale til ikveld;
men fra elven gjennem skog og krat forfulgte jeg mit bytte
og jeg veidet det langt borte paa et fjeld.
Nuhar jeg somlet maten i mig, og mens auren vaker
i solens sidste guld paa elv og vand,
her ligger jeg i skumringstimen aa hvor snadden smaker
og drømmer om det fjerne, gamle land.
168 Ferd. G. Lynner.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free