- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
203

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - To synspunkter - I. Jakob Friis: Moskvas politik i Orienten - 2. Det fjerne Østen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

repræsentanter for allerede arbeidende organisationer, som
var kommet fra sine hjemland, og man betænker hvilke en
orme agitatoriske muligheter et parti, som har regjeringsmag
ten i et land som Rusland, er i besiddelse av, da kan man
trygt tillægge denne kongres samme epokegjørende betydning
som kongressen i Baku. Kfter indbydelse fra arbeiderorga
nisationerne i Petrograd holdt kongressen sit slutningsmøte i
Uritzkipaladset, Petrograd sovjets forsamlingslokale. Her var
repræsentanter tilstede for alle de ledende sovjetorganisationer,
for hæren og flaaten, for fagforeningerne o. s. v. Kominterns
præsident, Zinovief, avsluttet møtet, idet han bl. a. uttalte:
«To strømme forener sig for vore øine. Den ene strøm er
bevægelsen blandt de undertrykte folk, som ønsker selvstæn
dighet, som vil, at deres folk skal utvikle sig frit, at ingen
imperialister skal sitte paa dets nakke. Den anden strøm er
den langt mægtigere, det er den klassebevisste arbeiderbevæ
gelse.» Denne sammenføining av de national-revolutionære
og de secial-revolutionære bestræbelser er det som karakteri
serer Moskvas politik i det fjerne som i det nære Østen.
«Vi understøtter enhver national-revolutionær bevægelse,
erklærte Safarow, Kominterns ledende mand i de fjern
østlige problemer men vi understøtter den bare forsaavidt
som den ikke er rettet mot den proletariske bevægelse.»
Beretningen fra kongressen gir meget indgaaende oplys
ninger om samfundsforhold og politiske partiforhold i Japan,
Kina, Korea og Mongoliet. Det eneste av disse lande, som
har en høit utviklet kapitalisme og en talrik arbeiderklasse,
er Japan, med dets 2’/» million industriarbeidere, 6 millioner
proletarer ialt, og over 5 millioner smaa forpagtere og land
arbeidere. Hovedvegten i den revolutionære bevægelse i Østen
maa derfor lægges paa det japanske proletariat. «De hundre
der millioner menneskers skjæbne, som lever i Kina, Korea
og Mongoliet uttalte Zinovief ligger først og fremst i
den japanske arbeiderklasses hænder. Og opgaven for denne
kongres er at sammenbinde de undertrykte folkemassers aktio
ner i hele det fjerne Østen med industri- og landproletariatet
i Japan.» Av de japanske arbeideres kamp avhænger først
og fremst spørsmaalet om Koreas frigjørelse. Med 332000
japanere (i 1917) behersker Japan de 20 millioner koreanere.
Over tusen koreanske revolutionære sitter for øieblikket i
Moskvas politik
i Orienten. 203

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free