- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
477

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L. Aas: Thomas Hardy - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Let me enjoy the earih no less
Because the all-enacting might
That fashioned forthits loveliness
Had other aims than my delight.»
De pessimistiske idéer, den intense skildring av lidelsen
bringer ham ikke til at fornegte skjønheten. Naturalisternes
og «den brutale litteraturs» forkjærlighet for det hæslige
deler han ikke. Kun i «Jude the Obscure» findes der tyde
lige spor av den. Heller ikke lar han i likhet med deka
denterne tristheten i menneskesindet kaste graa skygger over
det grønne og friske i skog mark.
Sammenligner vi nu Hardys forhold til naturen med
Merediths, vil en dyp væsensforskjel straks slaa en. Saa
sterk er Hardys instinktive naturfølelse og naturglæde, at
ingen pessimistisk, mørk og trist filosofi kan fordunkle
Wessexromanernes skjønne naturbilleder. Paa den anden
side, saa fuldt er Merediths sind av livets sprudlende latter,
av troen paa det godes magt i verden og naturens uendelige
velvilje mot sine barn, av øm kjærlighet til «moder jord»
med al dens «glæde og skjønhet», at landskaper og menne
sker, blomster og fugler synes at gjenspeile glansen av hans
lykkelige smil. Selve døden har ingen rædsel for ham:
«Death shall I shrink from loving thee?
Into the breast that gives the rose
Shall I with shuddering fall?
s
R
Hardys tanker om tilværelsen har faat deres endelige,
klare utformning i «The Dynasts». Her har vi forestillingen
om «the Immanent Will> den iboende kraft og vilje, den
drivende energi i hans monistiske univers. Han tænker sig
denne vilje som blind og übevisst. Den er kraft uten følelse,
uten hat eller kjærlighet. Den arbeider videre ustanselig, og
tilværelsens glæde eller lidelse har intet at bety for den. Den
gjennemstrømmer universet og den bor i de enkelte skap
ninger: |
«A Will that wills above the will of each
Yet but the will of all conjunctively.»
Thomas Hardy.

*


477

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0485.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free