Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L. Aas: Thomas Hardy - IX - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sing, Bal’ad-singer, from your little book
Make me forget those heart-breaks, achings, fears
Make me forget her name, her sweet, sweet look
Make me forget her tears.»
x
Den store, typiske idealist i ordets strengeste for
stand i moderne engelsk litteratur var utvilsomt George
Meredith. Han hadde den lysende tro paa menneskeheten
og den store kjærlighet til menneskene. Han trodde paa
verdensordenens, livets og naturens godhet, og tilværelsen
var for ham en kamp for det skjønne og det gode. Han
var, sier Hardy i mindedigtet om ham, «A morning horn
ere men awake». I Camillas sang i «Vittoria» har vi den
samme idealistiske grundtone, der gaar gjennem Carlyles og
Ruskins forkyndelse:
<Our life is but a little holding, lent
To do a mighty labour: We are one
With heaven and the stars when it is spent
To serve God’s aim: else die we with the sun.»
I samme forstand som Meredith er Hardy visselig
ingen idealistisk digter. Han mangler aldeles Merediths lyse
tro og ser ikke paa livet som «a mighty labour to serve
God’s aim». I sin vurdering av tilværelsen er han pessi
mist, og hans verker bringer os i kontakt med «the whole
of the world’s tears». Paa den anden side er han som
August Brunius ganske rigtig fremhæver ikke «trøtt pessi
mist» i likhet med Maupassant og Gissing. Heller ikke hører
han til de stadig klynkende pessimisters mindreværdige skare.
Fremforalt .er han ingen menneskeforagter, ingen misantrop
som flere av de store naturalister eller som Swift. Hans
kjærlighet til menneskene skinner klart gjennem Wessex
romanerne, og hans beundring for sine skikkelsers taal
modighet i lidelsen og storhet i undergangen er sand og
egte. Hans digtning er en alvorlig og dypt medfølende aands
verk. Den er blottet for tom frivolitet og larmende hulhet.
Dens inderlighet, dens sandhetskjærlighet og dype tone,
32 Samtiden. 1923. ?
Thomas Hardy. 481
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
