Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Folkeforbundets krise
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som hadde virket, skjult men kraftig; baade paa Raad og
paa ambassadører. Denne respekt tør vise sin indflydelse i
tiden fremover, ogsaa i desember, naar Raadet skal ta stilling
til juristenes uttalelser. At respekten er der er utvilsomt, og
det tør hende at den statsmann har rett han sitter nu
selv i Raadet som privat sa: «Jeg har ingen engstelse for
Forbundets fremtid; at man er redd for en institusjon, be
viser at den er levedyktig og kraftig; dens fremtid er sikret.»
Imidlertid: krisen har vært alvorlig nok. Det kan ikke
nektes at Forbundets organer har latt sig delvis skyve til
side, og at der derved er kommet avgjørelser i stand som i
visse maater er oprørende fordi de hviler paa falske grunn
setninger. Dette er visstnok ikke Forbundets direkte ansvar:;
men Forbundet har dels ikke villet, dels ikke kunnet hindre
dem. Man kan si til gjengjeld at de gode sider ved ord
ningen at Italien saa raskt maatte forlate Korfu, og at
det derved for første gang i historien blev bevist hvor nytteløs
makt-anvendelse i virkeligheten er skyldes Forbundet og
navnlig Forsamlingen. Den fremragende franske folkerets
lærer George Scelle har utvilsomt rett til aa skrive: «Den
gresk-italienske konflikt aabenbarer nok visse ufullkommen
heter ved Folkenes Forbund; men den viser samtidig hvor
nødvendig institusjonen er, hvilken innflydelse den øver alt
nu, og hvilke muligheter den rummer for fremtiden.»
Ufullkommenhetene ved Forbundet ligger i selve dets
vesen, deri at det er en diplomatisk institusjon, en repre
sentasjon for regjeringene alene, derfor avhengig av hver
enkelt regjerings frivillige tilslutning til beslutningene. Det
ligger i de politiske makt-forholds natur at det oftest vil
være stormaktene som utøver det «frie veto som teoretisk
tilkommer alle stater; men det kan dog hende at en mindre
stat. gjør det; ved en votering nu under fjerde Forsam
ling hindret Persien vedtagelsen av en beslutning som det
store flertall stemte for. Som et kompanis marsjtakt be
stemmes av dets skrøpeligste fotgjenger, saaledes kan For
bundets fremgang og nytte være avhengig av dets uvilligst
stemte medlem. Dette er intet nytt: enstemmighets-regelen
har alltid vært gjeldende i internasjonale forhold, og der er
intet forbausende i at denne regel ogsaa gjelder for Folkenes
Forbund. Det motsatte vilde vært merkeligere. Men det
514 Chr. L. Lange.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
