- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
543

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Enevoldsmagt og tjenersind

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

duelle rot ikke kunde gaa længer, er ogsaa klart. Denne
indolente videnskapsmand eiet da det spontane mod, den
pludselige aktivitet, han eiet evnen til at slaa til i rette tid.
Men alt dette vilde ikke hjulpet, hvis ikke adelsstanden gjorde
alle de dumheter som en privilegert stand i en kaotisk tid
kan finde paa. Den var arrogant, selvsikker og skidtvigtig
uten at eie magtmidler, den hadde administrativt og finan
stelt bragt staten mot ruinens rand, men bar hodet like høit.
De klareste hoder inden dens egne rækker forstod at der
maatte bringes administrativ disciplin, finansiel orden, kort
sagt autoritet ind. Men de kom med vaklende standpunkter,
halve foranstaltninger, og det hele endte med at de spilte
videnskapsmanden paa tronen alle kort ihænde, som han
glimrende forstod at utnytte. Det kan forsaavidt noteres til
glæde for vore revolutionære videnskapsmænd og til skræk
og advarsel for «borgerskapet», at den eneste revolution
i
tvillingrikernes historie er utført av en lærd. Men det maa
ogsaa indrømmes, at da revolutionen var gjort, var det
egentlig ikke saa meget han mente med den. Der blev skapt
en ny administrativ grundvold, nye organer, institutionerne
utviklet sig efter nye baner, men nogen energi i det at skape
et nyt samfund, slik som Ludvig XIV eiet, merker vi mindre
til. Er det videnskapsmandens stoicisme vi sporer? Mente
han kanske at naar alt kommer til alt, saa er menneskene
de samme, og at verden til evige tider under.navnet tyranni
som demokrati, under adelsvælde eller massevælde igrunden
har én regjeringsform nemlig komiltéokrati, det vil si
en liten kreds som regjerer. At utvælge denne kreds, det
er derpaa statskunsten tilslut bestaar. Og dette gjorde bedst
en enkelt og ikke de mange med de forskjellige stridende
interesser. Statens første tjener, som hadde ansvaret for
statens majestæt, gjorde dette bedst. I hvert tilfælde sørget
ingen over adelens fald, dertil var den blit for talentløs.
Ingen sørger over talentløshetens fald, allermindst naar den
optræder arrogant og selvgod.. Da heller en lærd som for
tæller i sin kongelov, at «Danmarks og Norges enevolds
arvekonge skal herefter og av alle undersaatter holdes og
agtes for det ypperste og høieste hode her paa jorden
over alle menneskelige love, og der ingen anden hoved og
dommere kjende over sig enten i geistlige eller verdslige
Enevoldsmagt og tjenersind. 543

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0551.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free