- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
155

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Werner Werenskiold: Klimavekslinger som historisk faktor

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Klimavekslinger som histoiisk faktor.
paa østsiden; om vaaren og sommeren er den gjennemgaaende
fra øst. Paa Island blir det uaar nåar drivisen kommer ind
til landet. Folk lever mest av saue-avl, og sauene gaar ute
hele aaret. I kolde vintre fryser de ihjæl, og der blir uaar.
Og de kolde vintre hænger sammen med at der kommer
drivis ind til landet fra nord og nordvest. Men det avhænger
av mange faktorer om det skal bli meget eller litet drivis.
Alt ialt vil en række strenge vintre føre til at det blir meget
is. Hvis nu østenvinden ved Island ogsaa er svakere end
sedvanlig, saa er det større sandsynlighet for at isen vil
komme indtil land med taake og uaar ifølge. Men man kan
ikke si at det endnu er avgjort hvorledes drivisens utbredelse
varierer i forhold til andre klima-elementer.
Paa Spitsbergen har der som regel været litet is i somre
med meget vestlig vind, regn og taake, men i somre med
mere østlig vind har det været tørt og klart veir, men meget
drivis. I de sidste somre har der baade været ualmindelig
fint veir og litet is. Utbredeisen av drivisen er avhængig av
forholdéne over større strækninger av polarhavet, og det er
ikke let at si nåar det skal bli meget eller litet av den.
Thoroddson indrømmer at der var en meget streng
periode paa Island i det 14de aarhundrede, men ikke værre
end i det 16de. Han blander forresten ind vulkanutbrudd
likesom næsten alle andre som har skrevet om uaar og hun
gersnød paa Island.
Man skulde ikke tro at det var nogen forbindelse mellem
vulkaner og klima, men den lære har ogsaa tilhængere. Den
amerikanske meteorolog Humphreys mener at ha paavist
at solstraalingen formindskes efter voldsomme vulkanutbrudd ;
fint støv slænges op i de høiere luftlag i slike masser at solens
straaler formørkes. Han sætter op nogen kurver som synes
at vise ganske tydelig at der følger en tid med lavere tempe
raturer efter svære vulkanutbrudd. Der er nok av andre for
klaringer av klima-variationerne ogsaa. Arrhenius mente
at vekslinger av luftens kulsyremængde kunde være tilstrækkelig
aarsak baade til fænomener som istiden, og förekomst av
urskogerpaa Spitsbergen. Imidlertid haren anden Nobelpræmie
mand, Krogh, fundet at havet regulerer kulsyremængden i
atmosfæren slik, at vekslingerne bare kan bli ganske smaa.
Simroth og Arid t antok at jordakslen skiftet plads
155

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free