- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
161

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Albert Dresdner: Om forstaaelsen av fremmede folk - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12 - Samtiden. 1924.
Om forstaaelsen av fremmede folk.
fineste kjender og varmeste beundrer av fransk kultur. Ja,
man kunde vel av historien endog paavise, at de voldsomme
sammenstøt mellem folkene ikke saa helt sjelden til syvende
og sidst har ført til et nærmere bekjendtskap og til kultur
utveksling mellem dem. Til verdenskrigen derimot er der
knyttet et helt nyt fænomen, nemlig at der fra den ene parts
side med den største beslutsomhet og uten alle skrupler er
gjort forsøk paa at berøve et helt folk dets ære, at fornegte
hvad det har utrettet, ja at sætte et spørsmaalstegn ved dets
eksistensberettigelse og utstøte det av folkenes samfund. Jeg
skulde bare kunne anføre ett historisk sidestykke hertil: Eng
lands forhold likeoverfor Frankrike under den napoleonske
æra. Men seiv denne sammenligning rammer ikke helt. Vel
arbeidet England ogsaa dengang en halv menneskealder med
alle agitationens og denunciationens giftstoffer, men denne
kamp gjaldt i første række en enkelt person den usigelig
hatede «Bonaparte». Da man for ramme alvor trodde at
Gud altid stod paa Englands side, betegnet man ham som
antikristen og fremstillet ham slik akkurat som Wilhelm II
(tout revient!) fra engelsk side ogsaa er blit tildelt denne djæ
velske rolle. Det franske folk som saadant blev derimot be
handlet med langt større elskværdighet og agtelse. Men un
der verdenskrigen var det netop det tyske folk, dets karakter
og tænkemaate, dets kultur og likeberettigelse blandt natio
nerne, den moralske tilintetgjørelseskamp rettet sig mot. Ja,
mer end det den rettet sig mot hver enkelt tysker, og den
blir endnu, som bekjendt, under den saakaldte fredstilstand
ført videre i samme aand fra forskjellige hold, idet man for
søker at paatrykke hver enkelt tysker pariastemplet : hie niger
est, hunc tu, Romane, caveto.
Italieneren Francesco Nitti, som seiv som minister har hat
sin andel i denne krigsførsel mot et helt folks etiske og kulturelle
eksistensberettigelse, har tat saken paa den letvinte maate og
erklært, at krigsløgnene var et krigsmiddel og hadde vist sig
nyttig som saadant, men nu var krigen forbi og dermed krigs
løgnene overflødige, saa nu kunde og skulde man gaa over til
dagsordenen. Allerede dansken Karl Larsen har git uttryk for
sit übehag over denne letlivede behandling av forholdet, og
sikkert er det, at paa denne maate kan saken ikke skaffes ut
av verden. Der gives ting, som ikke kan og ikke bør glemmes,
161

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free