- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
320

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: En katolsk digter: Francis Thompson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Carl Burchardt.
Thompsons tragiske ungdom nedbrot hans helbred og
øket hans naturlige melankoli; men den synes ikke at ha
git støtet til nogen gjennemgripende forandring i hans karak
ter. Men netop av denne grund, netop fordi den ikke aande
lig talt betegnet et nogensinde helt forlatt stadium, blev han
den aldrig kvit. Den vedblev like til hans død at utgjøre en le
vende del av ham seiv, et brandsaar som ikke kunde læges.
Thompson gjennemgik ikke nogen utvikling i videre forstand.
Hans natur var stort set usammensat og sjelden harmonisk
anlagt. I motsætning til de Heste digtere var hans sind ikke
splittet. Det rummet ingen kjerne til talløse motsætninger som
det var ham en nødvendighet at overvinde ved bevisst analyse.
Hans ståndpunkter var ikke skiftende, hans tro kunde hver
ken økes eller forringes ved nogen ytre krise: den var et
instinkt, en urokkelig overbevisning i hans sjæl.
Det er mulig at det bare er religionen som kan skape denne
uovervindelige harmoni i et menneske. Sikkert var det den
religiøse tro som satte Thompson istand til at belyse og for
klare alt ut fra et eneste midtpunkt. Han var av instinkt
ortodoks katolik; overalt saa han Kristus gaa over bølgerne,
og om det om nogen mand har været mulig at si, at han
vandret med Gud, var det i rent bokstavelig forstand om
ham. Han hadde vistnok sine onde timer, og de har sat sit
merke paa mange av hans digte; men de hadde aldrig sin
rot i tvil, men kun i en ydmyg rædsel for hans tros utilstræk
kelighet. «De vet,» skriver han til Alice Meynell, «at jeg tror
paa en evig straf. De vet at nåar de mørke timer er over
mig, er denne personlige skræk den grusomste av alle som
hjemsøker mig;» men han tilføier like efter: «jeg tror fast og
bestemt at ingen blir fortapt, som ikke har med vilje hikket
sine øine for lyset.» —Fortapte blir bare de rene ateister, og
det var for Thompson en trøst i Shelleys panteisme at kunne
se et fremskridt fra den fuldstændige gudsfornegten. «Panteis
men er et hus paa halvveien og betegner stigning eller syn
ken, alt avhængig av den retning hvorfra man er naadd dit.»
Som saa mange troende var Thompson tilbøielig til at betragte
-ateisme og satanisme som identiske begrepcr; men fordi dig
tekunsten for ham var en gave fra Gud, var begrepet «ateistisk
digter» ham en selvmotsigelse, en umulighet: «djævelen kan
gjøre mange ting, men djævelen kan ikke skrive poesi.»
320

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free