- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
330

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: En katolsk digter: Francis Thompson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«om brytes at kraften ligger.
fortryllelse som den bringer.
Carl Burchardt.
It is the falling star that trails the light,
it is the breaking wave that hath the might. 1
Det var i denne filosofi, i erkjendelsen av smerten som en
kilde til glæde, at Thompsons digtning fandt sin lyriske rot.
This essence of all suffering, which is joy!
I am not thankless for the speil it brings.2
Det mest fuldstændige uttryk faar denne tanke i digtet
«Daisy», som paa samme tid minder baade om Wordsworth
og Shelley:
The fairest things have fleete stend :
their scent survives their close,
but the rose’s scent is bitterness
to him that loved the rose!
She went her unremembering way,
she went and left in me
the pang of all the partings gone,
and partings yet to be.
She left me marvelling why my soul
was sad that she was glad ;
at all the sadness in the sweet.
the sweetness in the sad.
Nothing begins, and nothing ends,
that is not paid with moan ;
for we are born in others pain,
and perish in our own.3
1 Det er den faldende stjerne som trækker lyset efter sig; det er i bølgen
2 Denne kjerne i al lidelse som er glæde! Jeg er ikke utaknemlig for den
8 De skjønneste ting tar hurtigst slut: deres duft overlever dercs død;
men rosens duft er bitterhet for ham som elsket rosen! . . . Hun gik sin vei
og husket ikke, hun gik og efterlot i mig smerten over alle avskeder som har
været og over dem som endnu skal komme. Hun efterlot mig fuld av undren
over at mit sind var trist fordi hun var glad, over alt det triste i det søte
over sødmen i det triste .... Intet begynder og intet ender, som ikke betales
med våande, for vi er født i andres smerte og omkommer i vor egen.
330

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0338.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free