- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
402

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Due: Richard Strauss

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Due.
i «Also sprach Zarathustra» fører han Nietzsches filosofiske
digtning om overmenneskets kamp og utviklingsgang over i
musikkens poesi. Zaratustra søker først i religionen opløs
ningen paa den store naturens gaade han grubler over. Da
han ser sig skuffet her, prøver han at glemme sine anfegtelser
i verdenstummelen. Fuld av foragt for dennes tomme glæder
vender han sig til videnskapen, men heller ikke den formaar
at besvare hans spørsmaal. Da skuer han ind i sig seiv og i
den guddommelige latter kaster han av alle baand og svinger
sig bort fra alle stængsler i en evig, sollys frihet. I «Tod
und Verklärung» føres man til den dødssykes leie. I en
vision ser den syke ind i sit förgångne liv, men døden banker
med sin übønhørlige finger paa hans pande. Hans kamp og
trængsel lutres i en himmelsk forklarelse. I «Heldenleben»
følger man en kjæmpe paa hans vandring gjennem livet.
Hans beilen til den elskede, hans kamp og seier over mot
standerne, hans fortvilelse og resignation da han efter et op
ofrende liv dog ser at hans omgivelser ikke har nogen for
staaelse for hans tanker og endelig hans tlugt fra verden da
han har fundet fred med sig seiv, har Strauss skildret paa
en intens og overbevisende maate. Meget humoristisk er
heltens kamp med sine smaa, men mange antagonister
skildret. Her har Strauss moret sig med at holde avregning
med sine motstandere i kritikernes og musikvidenskapsmæn
denes stillestaaende og bakutskuende karree. «Don Quixote»
har man betegnet som Strauss’ farveprægtigste og mest over
legne symfoniske verk. Her skildrer han den tragiske skik
kelse som gaar til grunde i sin kamp efter idealer som ikke
staar i nogen samklang med den reale verden. Men digt
ningen indbyr jo ogsaa til at slaa an satiriske og humoristiske
strenge og Strauss har tilfulde fulgt invitationen. I den be
drøvelige ridders og hans trivelige væbners kamp med vind
møllene har Strauss tumlet sig i bizarre og kostelige indfald.
I sine senere symfoniske digtninger, «Sinfonia domestica» og
«Alpensinfonie» har han vel ikke formaadd at lægge saa
dype og egenartede tanker som i de foregaaende verker, men
i orkesterbehandlingen og opbygningen dokumenterer han
sig dog som den helt overlegne mester.
Paa romancens intime omraade har Strauss aabenbaret
det samme skarpe og betydelige litterære blik som han har
402

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0410.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free