- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
470

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Det klassiske gudsbillede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Harry Fett.
ser paa nathimlen, staar han foran skaperverket og fortæller ivrig
hvad der foregik dengang hele verdensordningen i sin evige
sammenhæng kom istand.
Gunstig Broder, kom ihu,
Hvad Gud Herren skabte nu
I den første Uge :
Først kom Ljuset for en Dag,
Saa blev Himmelen til Tag
Og til Loft at bruge.
Saa kom Jordens hele Trakt,
Saa kom Solen i sin Pragt,
Saa kom Fisk i Floder.
Skildringer fra juleevangeliet har ofte en likefrem beta
gende virkning. Han har skapt vor store religiøse sort-og
hvitt-kunst i klassisk og folkelig enkelhet. Det er egte, gamle
træsnit han deler ut fra sin prestegaards overflod.
Joseph og med sin trolovede Kvinde
Gav sig paa Reisen fra Nazareth glad.
Men hans Maria var tung under Belte ;
Der de nu komme til Betlehems Sted,
Se, da kom Tiden, paa hvilken det gjeldte
At hende gik efter kvindelig Sed.
Eller det lille mesterlige stik av de tre Maria’er som
kommer til den tomme grav og ser Kristus, som fortrolig og
enkelt som urtegaardsmand tiltaler dem.
Løber derfore til Peder og andre.
Siger Disciplerne, hvad I förnam.
Siger, at Herren mon for dennem vandre
Til Galilæam, der tinder I ham ;
Kommer og skuer, han til dennem sagde.
Skucr her Stenen, hvor de hannem lagde.
Vi ser hr. Peter som gammel, graasprængt i den gjestfrie
storstue, litt svær og før, ikke saa bevægelig som i ungdommen,
nynne sine viser, klappe de gamle, se mændene rolig i øinene
og stryke barnene over haaret. Han merker likesom døden
Med vor gamle Moder.
Saa kom Djur og Orme frem,
Saa kom Adam efter dem
470

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0478.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free