Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O. Selmer-Anderssen: Det internationale Arbeidsbyraa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
O. Selmer-Anderssen.
«Da Folkenes Forbund har til formål å grunnlegge en almindelig verdens
fred, og da sådan fred alene kan komme istand når den blir bygget på sosial
rettferdighet;
da der består arbeidsvilkår som fører med sig sådan urettferdighet, elen
dighet og savn for et stort antall mennesker, at der skapes en for verdens
freden og den almene samfølelse farlig missnøie, da en bedring av disse vilkår
er påtrengende nødvendig som f. eks. ved regulering av arbeidstiden, herunder
fastsettelsen av en maksimal arbeidsdag og uke, regulering av tilbudet av ar
beidskraft, forebyggelse av arbeidsledighet, betryggelse for en tilstrekkelig leve
lønn, beskyttelse av arbeiderne mot sykdom og skade som følge av arbeide,
beskyttelse av barn, unge personer og kvinner, alderdoms- og invalidepensjoner,
beskyttelse av de arbeideres interesser, som er beskjeftiget i fremmed land,
erkjennelse av den frie foreningsretts prinsipp, organisasjon av faglig og teknisk
utdannelse, og ved andre forholdsregler;
da endelig den omstendighet, at det enkelte folk ikke innrømmer men
neskelige vilkår for arbeidet, er en hindring for andre folk, som ønsker i sine
land å forbedre disse kår,
er de Høie Kontraherende Parter tilskyndet såvel av rettferdighets- og
humanitetsfølelse som av ønsket om å sikre verden en varig fred kommet
overens om følgende. . .»
Derefter følger de enkelte bestemmelser i 41 artikler
§ 387—427. Ved disse paragraffer dannes den internationale
Arbeidsorganisation som har til hovedopgave at arbeide for
fælles og ensartet social lovgivning.
Er det nu nødvendig at ha ens love vedrørende arbeider
forhold i de forskjellige lande? Er ikke forholdet mellem ar
beider og arbeidsgiver og hele et lands socialpolitik noget
som er specielt og eiendommelig for hvert land, noget som
muligens bør reguleres ved indgrep fra ens eget lands
regjering, men som ikke taaler eller ialfald ikke behøver
indblanding fra andre nationer? Til sidste spørsmaal maa
svares nei! Det har vist sig at disse forhold bør ordnes
internationalt. Man maa ha samme love vedrørende arbeids
forhold og et like sterkt utviklet socialt styre i alle land som
kan tænkes at være konkurrenter, foråt man skal kunne kon
kurrere under like vilkaar. Er vilkaarene ulike, blir kampen
vanskeligst for det land som er længst fremme i sociale refor
mer. Hvis et land vil indføre 8-timers arbeidsdag, arbeider
forsikring mot sygdom og ulykke, kontrol med og beskyttelse
mot sundhetsfarlige bedrifter, i det hele drive energisk social
politik, staar det i fare for at bli utkonkurrert av lande, som
ikke har lovmæssig ordning av disse forhold. Den sociale
lovgivning maa være nogenlunde ens for de land, som driver
532
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
