- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
591

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ferd. G. Lynner: Digte av Shelley

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Digte av Shelley. ~qi
med Trelawny tilbragte vaarmaanederne 1822) er vistnok
uttrykt det væsentlige av hvad Jane var for ham: De har
sittet sammen ved havet om kvelden; nu er han alene, men
endnu føler han hendes kjærlige, skjælvende haand, som om
den endnu laa paa hans pande. Hendes nærvær hadde tæm
met og mildnet alle hans lidenskaper; kun i nuet hadde han
levet, som om der ikke hadde været nogen fortid og ikke
kunde komme nogen fremtid; men saasnart hans skytsengel
er borte, tar dæmonen igjen herredømmet over hans svake
hjerte.
Naar han var dypest nede, undgik han ogsaa Jane og
Williams. I det uhyggelig livstrætte digt til vennen, The
Serpent is shut out from Paradise, heter det at synet
av deres lykke vækker hos ham sorger som skulde sove, og
haab som ikke kan dø. «Av hat er jeg stolt, tilfreds med
haan; likegyldighet, som engang pinte mig, er nu seiv blit
mig likegyldig; men medlidenhet, ikke at nævne kjærlighet,
kan knuse en sjæl som alt er mere end bøiet; den ulyk
kelige nærer sig av det som er sjælens gift.» Saa kunde
han igjen uten bitterhet, med utgangspunkt i Shakespeares
«Stormen», se sig seiv som deres beskyttende aand, Ariel,
men seiv ikke bestemt for besiddelsen av jordisk lykke.
Forholdet mellem Shelley og Williams var inderlig og
tillidsfuldt til det sidste, som forholdet mellem Jane og Wil
liams. I det sidste brev Jane fik fra sin mand, Livorno 6te
juli, heter det: «Jeg er dødstræt av at vente; saa længe har
vi aldrig været fra hverandre, og jeg synes det er et helt aar
(det gjaldt nogen faa dage). Shelley er paa sin maate næsten
likesaa utaalmodig som jeg efter at se dig igjen.» Samme
dag skrev Jane i Lerici sit sidste brev til Shelley, svar paa
nogen melankolske linjer; efterskriften lyder: «Hvorfor taler
du altid om at vi aldrig faar igjen slike deilige stunder som
vi har hat? Gaar du for at møte din ven Plato, eller tænker
du at jeg snart skal det? Buona notte.»
Den Bde juli 1822 omkom Shelley og Williams paa seilasen
fra Livorno hjem til Lerici.
Jane giftet sig i 1827 med Shelleys universitetskamera t i
Oxford, Thomas Jeff ers on Hogg, som var blit relegert
sammen med Shelley, og som senere skrev den levende
skildring av digterens Oxford-dage.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0599.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free