- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
2

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Gran: Harriet Backer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gerhard Gran.
strømmende. Kunstnerne holdt fest for hende i Logen,
hvor Werenskiold holdt en «ypperlig tale» (Lone).
Denne tale har det været mig umulig at faa fat i, Weren
skiold har ingen optegnelser, Harriet Backer husker bare
hvor rørt hun blev, og i pressen er der ingen spor at finde.
Men heldigvis sendte Harriet Backer Werenskiold et
takkebrev, og av det kan vi sikkert slutte os til hvad som
var hovedindholdet i talen. (Jeg tillåter mig at citere bre
vet efter Lone): «Siden festen har jeg hat saadan trang til
at skrive til dig, baie et kort brev, likesaa kort som min
tale var. Kanske jeg i talen fik sagt tak til alle kameratene,
som var kommet sammen for at glæde mig, men jeg synes
ikke jeg fik sagt nogen tak som var varm nok til dig. Kjære
Werenskiold, de ord, som du sa til mig, om mig, i din tale
paa festen, skal du ikke angre, seiv om du nu kanske synes,
du var litt flot med ros, for jeg synes du har styrket og
glædet mig for bestandig. Der maa gjerne ha været over
drivelse, bare jeg tør tro, at der er nogen, et litet grand
sandhet i det, at jeg i kunsten altid stod foran «underet».
Dette brev er ikke til at svare paa, det er bare min tak til
dig for dit gode venskap og for alt hvad jeg har lært av dig
i disse mange aar.»
I dette brev er der ett ord som det kommer an paa, det
ord som Harriet Backer ydmygt nærmer sig i andægtig haab
om at det muligens ikke bare indeholder overdrivelse, men
at der kanske ogsaa er litt sandhet i det, «at jeg i kun
sten altid stod foran «underet».» Man kan vel være saa
temmelig sikker paa at det var herom og om intet andet at
Werenskiolds tale handlet. Et mere rammende ord kunde
vel neppe sies til Harriet Backer.
Og det gjælder ikke bare kunsten, ogsaa i livet staar
Harriet Backer altid foran underet, stort eller smaat, alt
staar for hende som noget nyt, noget levende, «underet». Av
alle jeg kjender, er Harriet Backer den eneste som aldrig
sier banaliteter, hun har ikke, som vi andre, færdige ord
og vendinger liggende til bruk ved beslegtede anledninger.
Hendes liv har ingen hverdagslighet, fordi hendes merkelige
øine omgir hende med undere.
Hun er sterkt religiøs i sit livssyn og en trofast læser i
de gamle bøker; ikke blot fordyper hun sig stadig i bibelen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0010.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free