Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Eros - II. En bakrusfest i Athen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
09 Harry Fett.
forelæsninger, seminarøvelser, arbeider i laboratorier og lig
nende udmerkede foranstaltninger til videnskabernes fremme
som ordnes fra universiteters, akademiers og institutioners side.
Digteren og levemanden Agathon hadde faat op
ført sin første tragedie, og i den anledning holdt han en tem
melig anstrengende fest, som man paa egte bohemevis fort
satte dagen efter. «Det gäller att sköta sin bakrus,» uttalte
engang en finsk arkitekt og livsfilosof, og Gustaf Fröding sa
til nærværende opsæts forfatteri «Jag har aldrig diktat något
i rus, men mycket i bakrus.» Seiv Strindberg skal efter at
han var blit «nykterist» med vemod ha erindret sig den
«härliga produktiviteten under bakrus». Dette skulde vise at
i bakrusen skjuler sig en viss sindets skapningsproces, saa
ledes at det sikkerlig ikke var uten omtanke at Platon har
lagt sin berømte dialog til dette bevisshetslivets tusmørke,
disse stemningfulde skumringstimer før taakedisen fra en ny,
frisk rus indfinder sig. Den litterære atheniensiske bohem
klik forstod at pleie sin bakrus. Aldrig er vel bakrusproduk
tiviteten rikere fremstillet end i denne Platons muntreste dia
log og alvorligste komedie. Der har vi Faidros, en litt farve
løs yngre herre som dyrket alle slags professorer og alle slags
ståndpunkter, en middelmaadighet tilhørende alle partier, iøv
rig ogsaa derigiennem i overensstemmelse med saa mange
av tidens professorer. Platon, som trodde paa ham, blev
senere skuffet og sier bittert i et epigram: «Mit hjerte, hvor
for viser du hundene benknoker. Har vi ikke derfor tapt
Faidros.» Videre har vi i Pausanias, en herre av vel kjendt
journalisttype, en essayist, ikke av de særlig dyptgaaende, og
som imellem litt fordringsfuldt anmelder og refererer tidens
landeveistænkning. Verten seiv gynger som lyriker selvbe
hagelig paa sine vakre fraser, mens den snusfornuftige læge
Eryximachos tumler med sjæleproblemer i en slags kvak
salverfilosofisk medicinsk materialisme. Mot disse tegner sig
Aristofanes, i hvis sjæl Charis bor, denne gratiernes yndling,
en græsk aandsfrænde til Nils Kjær. Han leverer et uærbødig
kaaseri, hvis muntre alvor ingenlunde forringes av hans
slemme hikke, som iøvrig gir Eryximachos anledning til at
optræde som medicinsk hjælper og raadgiver. Det bobler
under Aristofanes’ tale av paradokser. Sokrates smiler fuld
av velvilje over mot Aristofanes, tiltrods for at baade han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>