- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
79

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Lagrettefrifindelser og folkementalitet - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lagrettefrifindelser og folkementalitet.
repræsentant for samfundets autoritet. Hvor nær ligger det
ikke for ham, nåar hans respekt for selve samfundet svigter,
at gi en god dag i dets repræsentants lovfortolkninger, nåar
disse strider mot, hvad der efter hans egne sympatier og
antipatier burde bli resultatet i vedkommende sak?
Jeg tror derfor, at man, om utviklingen faar gaa i samme
retning som hittil, maa være belavet paa at faa se denne
tendens til lovstridige lagrettekjendelser gripe stadig mere om
sig, særlig i saker, som kommer ind paa politiske eller sociale
tvistigheter, men ogsaa nok i andre. Og ogsaa i meddoms
retterne tør de samme aarsaker svække den juridiske dom
mers evne til at holde sine læge meddommere inden lovens
grænser.
Er aarsakerne de, jeg tror, ligger det i dagen, at ingen
av de foranstaltninger, som har været foreslaat, vil være
virkelig effektive botemidler.
Større omhu i valg av lagrettemedlemmer er selvfølgelig
i og for sig i alle fald en paakrævet ting; man kan aldrig bli
omnyggelig nok i valget av dommere. Men det hjælper neppe
svært langt i disse spørsmaal. Man kan derved faa bort
eliminert av utvalgene endel av dem, om hvem det er kjendt,
at de har saa prononcerte synsmaater i en eller anden ret
ning, at fristeisen til partiskhet ligger særlig nær. Men om
det store flertal av dem, der kan bli tale om, vet utvalgs
autoriteterne som oftest svært litet utover det, at de er anset
for bra folk i sit daglige liv, og det viser saaledes som
forholdene nu engang er intet om, hvorvidt de som dom
mere vilde finde sig forpligtet til at følge loven fremfor sin
egen mening.
At la de juridiske dommere medvirke ved skyldspørs
maalets avgjørelse kunde være et effektivt middel, hvis det
var uvidenhet om lovens forstaaelse, som fremkaldte de lov
stridige lagrettekjendelser. Men det er visselig de færreste
tilfælde; lagmandens retsbelæring gir jo lagretten al den
besked, den trænger derom. Og de juridiske dommeres nær
vær vil sikkert kun i faa tilfælde formåa at bøie de lagrette
mænd, som ikke vil følge loven, fordi de i det givne tilfælde
79

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free