- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
174

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: England i vore dage set i lys av fortiden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alexander Bugge.
dage ikke det varmeste. Men likevel er kulturen i Holland
og Belgien den dag idag paa mange maater den samme. Vi
ser det bl. a. i maaten som byerne er anlagt paa og i ind
redningen av husene med den halvmørke stuen i første etage,
hvorfra en ser ut til et litet gaardsrum med blomster og
busker.
For Europa var det en stor ulykke at den utvikling som
var begyndt paa 1400-tallet, blev brutt av. Efteråt Antwerpen
i 1585 var tat av spanierne, ophører den at være et midtpunkt
for verdenshandelen og har først i forrige aarhundrede begyndt
at vinde sin gamle betydning tilbake. Hollænderne vokser
visselig under den 80 aar lange krig med Spanien op til en
stormagt, deres flaater er herrer paa sjøen, de erobrer det
meste av spaniernes og portugisernes kolonier i den gamle
verden og begynder at grunde nybygder i den nye; i aands
liv og fremforalt i kunst har hollænderne førerskapet, og
Generalstaterne blir et hjem for aandelig og politisk frihet.
Men det som de forenede nordlige og sydlige Nederlande
sammen kunde ha magtet, det evner ikke det vesle Holland
alene. Det er med det som med en anden stormagt som
vokste op paa 1600-tallet, Sverige; det har ikke folketal nok
til i længden at hævde sin stilling. Englænderne er paa Eli
sabeths tid begyndt at konkurrere med hollænderne.
Under Cromvell og Karl II fører handelskonkurransen
og Ludvig XIVs vilje som Karl II lydig bøier sig for, til krig
mellem de to nærskyldte folk, og hollænderne er ikke længer
eneraadende paa sjøen. Saa kommer revolutionen i 1689,
Jakob II blir avsat og Vilhelm av Oranien, statholderen i
Nederlandene, blir som William 111 konge av England. Efter
dette staar England og Nederlandene sammen i en ny fri
hetskamp mot Ludvig XIVs forsøk paa at lægge Europa
under sig. Men denne store kamp har uttømt kræfterne i det
hollandske folk. Efter den spanske arvefølgekrig er Holland
ikke længer en stormagt, men maa overlate herredømmet paa
sjøen til England. Sammen eiet de nordlige og de sydlige
Nederlande alt det som trængtes for at bli midtpunktet i
Europa. Skilt i to maatte de overlate førerskapet til andre.
Nutiden er vokset frem av fortiden. Ethvert folk har
dype røtter i historien. Vi skjønner ikke vor egen tid om
vi ikke kjender Europas historie, ikke bare i nutiden, men
174

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free