- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
177

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: England i vore dage set i lys av fortiden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

England i vore dage set i lys av fortiden.
At kelternes overstrømmende fantasi og deres kjærlighet til
naturen som tidligere end hos andre folk har git sig utslag
i digtning, ogsaa har paavirket engelsk lynne, er vel sikkert.
Det gaar et keltisk drag gjennem engelsk digtning like fra
angelsakseren Cædmon og ned til Shakespeare, ja til vore
dage. Det er neppe tilfældig at intet andet folk eier en saa
rik naturskildrende digtning som engelskmændene.
Ogsaa romerne har sat uutslettelige spor efter sig. Den
dag idag staar jo i næsten hele dens gamle utstrækning den
store mur som keiser Hadrian lot reise til vern mot de vilde
pikter, og rundt om i England kan vi endda se de gamle
romerske veie som gaar i snorret linje; mange av dem er
endda i bruk, bl. a. Watling Street som begynder ved St.
Paulskirken i London. Romerne gav Britannien byliv og
høiere kultur, som angelsaksernes erobring ikke helt magtet
at utslette.
Under romernes herredømme hadde Britannien været en
del av det romerske verdensrike. Den imperialistiske tanke
blev den vigtigste arv som romerne gav sine efterfølgere i
Britannien.
Keisertanken, drømmen om at England skulde samle de
Britiske Øer under sine vinger, døde ikke før den var ført ut
i livet. Ikke før er de angelsaksiske rikene grundet og fæst
net, før kongerne snart i det ene og snart i det andet av dem
søker at lægge de andre rikene under sig, indtil kong Egbert
av Wessex (802—839) tilslut samler hele England. Ikke føl
er i første halvdel av 900-tallet brodden brutt av vikingernes
værste angrep, før Egberts efterfølger optar tanken paany og
søker at lægge hele Storbritannien under sig. Fra dem tar
danekongen Knut den mægtige den i arv, kongen av Skot
land og nordmændene i Dublin hylder ham som sin over
herre. William Erobrerens efterfølgere tar atter tanken op.
Henrik II vinder i 1170 Irland. Edvard I lægger hundrede
aar efter Wales under sig, og en lid ser det ut som om han ogsaa
skal bli herre i Skotland. Siden dør tanken aldrig. De spi
rer som det romerske imperium hadde lagt, har gjort at
England tilslut har samlet de Britiske Øer under sit scepter
og er blit til Greater England, det største rike verden
har set siden Romerrikets dager.
Om anglerne, sakserne og jyderne som er stamfædre til
177

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free