- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
181

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: England i vore dage set i lys av fortiden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

England i vore dage set i lys av förtiden.
Granada var tat og Aragon forenet med Kastilien, ikke fri
hetens og fremskridtets, men ufrihetens, inkvisitionens og
kjetterbaalenes forjættede land og den dag idag nåar det gjæl
der folkeoplysning det mørke fastland i Europa.
Lykkelige omstændigheter gjorde at det engelske parla
ment ikke som de andre riksforsamlinger i Europa bare blev
en stænderforsamling der de to mægtigste klasser i samfun
det, adel og geistlighet, fik alt at si. Utsendinger fra byerne
begyndte ogsaa, fra Edward I’s tid regelmæssig, at tilkaldes
til parlamentet, og ridderne fra grevskaperne og byrepræsen
tanterne som begge blev indkaldt gjennem sherifferne kom
mer litt efter litt til at staa sammen. Under Edward I fæst
ner den parlamentariske praksis sig og kongen lover i 1297
høitidelig ikke at paalægge skat eller told uten samtykke av
parlamentet. Endda sat dog repræsentanter for geistligheten
i parlamentet. Men geistligheten hadde ogsaa sine særskilte
møter (convocations), og de foretrak at bevilge penger til
kongen paa dem. Fra 1320-aarene av trækker presteskapet
sig helt bort fra parlamentet og har bare medlemmer i over
huset. Litt efter litt fæstner ogsaa i første halvdel av
1300-tallet adskillelsen i to huser, over- og underhus, sig og
parlamentet faar derved det utseende som det siden har hat,
bare det at underhuset i slutten av aarhundredet faar sin for
mand eller speaker. Derved blir parlamentet ikke slik
som riksdägene i de andre lande i Europa en stænderforsam
ling, men et virkelig uttryk for folkets vilje, og magtens tyngde
kommer snart til at ligge i underhuset; for det bevilger skat
terne til kongen. Hadde det i denne parlamentets grund
lægningstid hersket fred, er det kanske likevel tvilsomt om
parlamentet vilde ha eiet livskraft nok til at overleve de far
lige tider i slutten av middelalderen da rundt i Vesteuropa
et sterkt kongedømme vokser op paa ruinerne av lensstaten.
Men i 1337 begynder Hundreaarskrigen mellem Frankrike og
England. Krigen koster penger og tvinger kongen til stadig
at vende sig til parlamentet, og dettes indflydelse vokser i
Edward IlFs senere tid sterkt.
I slutten av 1300-tallet stilner krigen mellem Frankrike
og England av. Men under Henrik V begynder den paany
i 1414, og England faar en ny stortid. Dog var det en lykke
181

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free