- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
192

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Eros - IV. Racine

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nåar vældige have skiller os ad.
Harry Fett.
noget av det dypeste uttryk for menneskelig smerte deres
litteratur eier. «Des pleurs, si brulants ! des plaintes, si mélo
dieuses et si douces! des cris, siprofonds! utbryter Lemaitre
i sin vakre bok over Racine. Hvorfor, hvorfor, spør hun,
hvorfor advarte du ikke? Ak, svarer Titus, jeg regnet ikke,
jeg var bare lykkelig og haabet paa det umulige. Pligten
hadde endnu ikke talt i keiserens bryst. Bérénice forstaar
ham ikke, vil ikke forståa.
Jeg hører ei mere, for altid adieu.
For altid. Vet du hvad ordet betyder,
hvor grusomt det ordet for elskende lyder
at længes, at lide, i aar paa rad.
Og dage skal komme og dage skal gaa,
Bérénice skal aldrig for dig staa.
Bérénice antyder at denne dag skal bli hendes sidste, og
med disse ord gaar hun ind i sit rum. Omtrent samtidig
kommer bud som melder at senatet er samlet. Man venter
paa keiseren. En stilhet følger med høi, suveræn tragik...
Keiseren gaar til senatet.
Femte akt er like spændende. En krise er foregaat hos
begge. Bérénice vil resignere og følge Antiochus til Orienten,
og Titus lovet ikke i senatet at gi avkald paa hende. Men
som romer føler han at det er ham umulig at slaa vrak paa
magten og leve med sin kjærlighetsidyl i en krok av verden.
Men Roms historie har mange gånger vist veien ut av slike
pligtkollisioner, nemlig gjennem en frivillig død. Han kan
ikke svike sin pligt, heller ikke bære Bérénices fortvilelse,
eller overleve hende hvis hun skulde bære haand mot sit
eget liv. Nu forstaar Bérénice hans følelser, hun forstaar
resignationens store, etiske Eros. Ikke en mystisk og skjult,
men en resignation med aapne øine, bevisst og ledet av kjær
lighet, som seiv var kjærlighet, netop denne resignation for
staar hun var en stadig virkende og fornyende kraft i sjælen.
Du kjender mit hjerte, et keiserdømme
det sukker ei efter, nei ikke i drømme
har Cæsars purpur og Romas pragt
over mit hjerte den ringeste magt.
Og aldrig den dag jeg ser Titus.
192

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free