- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
236

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vilhelm Krag: Gerhard Gran i unge dage

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vilhelm Krag.
ikke motet; gik det ikke herhjemme, fik vi gaa til Dannevang
med poesien; og en straalende aprildag stevnet Carl Nærup
og jeg til Kjøbenhavn for at hente palmerne, mens vennerne
stod tilbake i solskinnet paa bryggen og ropte hurra.
Ak Gud, nåar jeg nu tænker tilbake paa denne reise!
Fra skuffelse til skuffelse, fra nederlag til nederlag; tilslut
fandtes der ikke det obskure forlag i staden, som var uspurt.
Da fik Nærup en genial idé: jeg skulde gaa til mesteren
seiv, ja til Holger Drachmann seiv skulde jeg gaa : Selvfølge
lig! Han vilde forståa, hvad de gemene bokhøkere ikke be
grep, og hans mægtige haand vilde nok gjøre veien ryddig
for mig.
Jeg stod overfor den store mester, han hadde læst mine
vers; nu ventet jeg dommen, høiesteretsdommen.
Han stod en stund og saa paa mig, nittenaars gutten,
tynd og lang og likesaa høi som han seiv. Og der kom et
underlig, såart smil om hans mund.
«Min unge ven,» sa han og la haanden paa min skulder,
«jeg ser av Deres vers, at De studerer jurisprudens. Og nåar
De nu kommer til mig og ber mig om et raad, saa er svaret
dette : Gaa tilbake til Schweigaard ! Reis paa fjeldet med Deres
elskede pike, ta deres eksamen og bli et lykkelig menneske!
For jeg skal betro Dem en hemmelighet, min kjære unge
ven: Ingen vet hvad det koster at være digter! Av skufTel
ser, försakelse og uendelig smerte. De synes kanske det
er et daarlig raad, men tro mig: engang vil De sande at jeg
En bitterlig sur aprildag med storm og slud fra nord
stævnet vi hjemover igjen. Et sørgelig par! Aldrig har Don
Quijote og Sancho Panza set ynkeligere ut end Vilhelm Krag
og Carl Nærup, da vi i den gråa haabløse morgenstund atter
satte vore føtter paa Kristiania brygge.
Høiesteretsdommen var faldt. Jeg lystret mesterens ord
og fordypet mig atter i jussen.
Mine venner raadet mig til at gjøre endda et forsøk og
sende etpar av mine digte til «Samtiden» i Bergen. Jeg av
viste forslaget med foragt. Herregud, Samtiden! Det var jo
der, adjunkt Gran huserte, han, realisten par ekscellence,
manden fra ottiaarene, det værste vi visste.
Tilsidst fik de mig til at gjøre et forsøk allikevel; jeg
hadde ret.»
236

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free