- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
241

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vilhelm Krag: Gerhard Gran i unge dage

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gerhard Gran i unge dage.
snæver deres horisont var! Og hvor deres meninger var op
linjert! Bjørnson var en kjæltring; færdig med litteraturen.
De radikale var kjæltringer; færdig med politikken. Utlandets
kultur og politik brydde ingen sig om; samtalen døset hen i
en uutholdelig søndageftermiddag-kjedsommelighet.
Eller jeg kom i de helt kunstneriske og litterære kredse,
som ogsaa hadde sin snæverhet, idet ingen tanke kunde tæn
kes, som bevæget sig utenfor kunst og litteratur.
Ikke nogetsteds, hvor jeg færdedes, fandtes interessen for
det almenmenneskelige likemeget om det var fjernt eller
nær, om det tilhørte ens fag eller ei.
Men her ! Den skare mennesker jeg traf hos Grieg paa
«Granhaugen» var av en helt anden støpning end alle dem, jeg
tidligere hadde støtt paa. Det som gjaldt, var først og fremst
Bergen; javel; men jeg fik øieblikkelig et indtryk av, hvor
Bergen maatte ligge nærmere Europa end nogen anden norsk
by. Og saa gjaldt det Norge, selvfølgelig et helt frit nationalt
selvstændig Norge; ingen by i landet laa længere borte fra
Sverige end Bergen ; det forstod jeg straks.
Der var Edvard Grieg, som allerede da hadde \erdens
berømmelsens glans om sit navn. Der var hans bedste ven
Frants Beyer, det kloke eiegode menneske, hvis hele væsen
var musik. Jørgen Brunchorst, Grans medredaktør av «Sam
tiden», konservator ved Bergens museum, fremragende viden
skapsmand og den eleganteste herre i landet. Da han senere
blev stortingsmand valgt av socialisterne blev han stadig for
haanet av «Morgenbladet» paa grund av sin eleganse, denne
lapsede «kropsarbeider» var jo et taknemlig objekt for enhver
petitjournalist. Men da kropsarbeideren utpaa vinteren op
traadte i en pels av uanet skjønhet, fortaltes det, at hans
partifæller fandt det paakrævet at anmode han om at sløife
pelsen. Men nei. Det kunde ikke falde den gode herr Jør
gen ind. Skulde han vælge mellem pelsen og partiet, vilde
han übetinget vælge pelsen. . . En übarmhjertig kyniker, men
dypt inde i sit hjerte hadde han dog en fanatisk drøm: Ber
gens universitet. Naar han stadig utvidet rammen for sit
elskede museum og hans bysbarn stadig og med begeistring
bar de store utgifter, var det fordi de alle ansaa dette arbeide
som de taktfaste skridt paa veien bortimot universitetet.
241

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free