- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
246

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Stoltz: Gerhard Gran som lærer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

04A Gerhard Stoltz.
sion med mange slags argumenter kom det endelig for dagen
at den med Dyre Rein hadde faat boken giennemgaat hos
Gran i 3dje gymnasieklasse ; og da gik ogsaa den andre til be
kjendelse; Onde Magter kom ut da han gik i 2den gymnasie
klasse, og altsaa hadde hans klasse gjennemgaaat den hos
Gran.
Men de norske stilene likte han ikke, saa hans elever
blev aldrig egentlig presset til at skrive flest mulig om aaret.
Stileretning er en fandens opfindelse, sier han seiv i sit fore
drag, og paa lærerværelset skal han ha kaldt stiler for aande
lige ekskrementer. Uttrykket har han vist laant fra en eller
anden frariskmand som har brukt det om noget andet, men
der er ikke tvil om at om de norske stiler mente han det
«anske oprigtig, og med vore stilebøker besudlet han aldrig
sit hiem. Ingen har vel nogensinde set Gran gaa med en
stilepakke under armen hjem fra skolen; den vilde ikke passe
til hans ydre, og den vilde i høi grad hindre ham fra at
indta den stilling med armen som han greiet saa godt men
som gutter hadde vanskelig for at faa til: begge hender dypt
begravet i frakkelommerne, og stokken, eller paraplyen, stik
kende op av den ene som en officers vaaben. Han var
übetinget, syntes vi, byens fineste mand.
Men gjennemgaa stilene med os, nåar han først hadde
overvundet sin ækkelhet for dem, det gjorde han morsomt,
med baade spøk og lune og helt uten haan eller spot.
Vi trodde undertiden at vi narret Gran med at si at vi
ikke hadde faat nogen lekse eller at vi hadde faat utsættelse
med stilene (især det sidste), og saa kunde vi faa en ex tempore
time med spørsmaal og svar eller behandling av et eller
andet aktuelt emne.
Vi hadde lov til og mot til at spørre om de utrohgste
ting og paa de utroligste omraader; vi fik svar saasandt der
bare var grund til at tro at vi kunde ha utbytte av den nye
viden. Det var i en norsktime i gymnasiet vi konfirmerte
elever fik vite hvad der mentes i Bibelen med omskjærelse;
det hadde hverken religionslæreren eller prestene orket at
fortælle os. Gran gjorde det, og gjorde det altsaa saa pent
at det har fæstet sig i erindringen.
Det kan forresten godt være at G. G. bare lot som
om han trodde os for at slippe for at skjænde eller maatte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free