- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
356

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Larsen: Folket og religionen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Larsen.
dragspil. De som ikke tjener mere end før begynder allike
vel at drikke kaffe, de faar sig sukkertang!
Og naaden vil de ha gratis: Retfærdiggjørelsen ved troen 1.
De gamle begynder at knurre fra dypet av sit inderste.
De som ikke har visst av andet end grøt og sild og fanden
i sengekroken baade nat og dag, de skal nu ikke ha nogen
ting for sit slit, de skal bli dobbelt fattige, og de andre skal
bli rike som ved et fund i strandkanten. Det maa være et
avgrundens spil, det maa være den ledes listigste forgjørelse.
Av en slik situation maa der opstaa strid. Riket er split
tet førend det har fæstnet sig. Men det nye faar avgjort
magten for en længere tid, ja egentlig helt frem. Det var
det rigtige. Det nytter ikke at tiske med bar krok efter men
nesker.
Det er en ufattelig stund da Häst-August, den fordums
drikke- og slagsbror, nu den vældige Herrens forkynder, som
farer over landet og driver djævlene foran sig som en flok
nylende svin, kommer til øen og aapner den nye himmel
med sang og mægtig laat saa den saa at si falder ned over
huset og slaar alle til jorden.
Men den som har mest ret i denne time er allikevel
gamle Ola som ligger hjemme i sengehalmen og sender store
spytklatter efter den gamle blink paa væggen, mens han ind
ætt tygger sin vasne skråa et godt symbol paa lønnen for
hans livs møie og med vresigt mummel dømmer dem til
evig fortapelse.
Av slikt kan der ikke komme noget godt i længden. Hvad
denne aand skaper blir let et bytte for «själafienden»; den
«glade kristendom» er snart bare et skilt over andelsmeierier
og politiske forsamlingshuset Men da er det ogsaa at ma g
ten endelig er grodd ut av tingenes virvar, at ordenen er
etablert og riket har konsolidert sig riket som er av denne
verden og aldrig av nogen anden.
Det hang dypt sammen med bevægelsens inderste driv
kraft, at det blev det «lyse» syn som seiret. Det var de under
kuede og fortrykte som kastet aaket av, det var folket som ikke
vilde trælle mere, som vilde more sig, det ogsaa, som vilde
synge og spille, som vilde danse!
1 «Fest, d. v. s. mat og gudsord paa ein gong, var noko nytt der i byg
derne daa, og det kom usturteleg mykje folk», sier Handeland.
356

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free