- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
375

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Eros. VII. Vort evig klassisk kvindelige

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vaadt er dit Håar
Er Flasken tom saa blir den tit
For den, sit Glas vil ofte fylde
Og stopper Penge og Credit,
Min Seneca fra støvet Hylde
Jeg tar med dybe Sukke ned,
Og læser om Taalmodighed.
Men over prestegaardsjordene bruser vaaren, slik en sør
landsk våar, som dattersønnen Alexander Kielland ogsaa har
skildret i sin berømte prosahymne. Den stiger som en dithy
rambe, som løfter prestegaardens tak høit over Seneca og
pengesorger. Det er selve Pans fløite man hører nåar vaar
vinden tar i de store tuntrær ute paa prestegaarden.
Af Dug, og Morgenrøde
Krandser det. Våar!
Dig jubler alt i Møde.
Vældig og blid, som en straalende Aand
Jorden du løser og qvæger.
Mægtige Våar! i din skabende Haand
Bruser Begeistringens Bæger.
Og ut fra dette præker han sin religion. Han taler paa
vegne av hele den lyse kyststripe i menneskers sind, og hans
tale former sig til vers over de samme motsætninger som
Gustaf Fröding senere har berørt i sit digt om Tolstoys livs
fornegtelse og livet seiv. Zetlitz’ lyse sind søker sin Gud paa
sin maate, seiv om tonerne klinger noget anderledes end hos
patriarken oppe paa Alstahaug, saa er det dog samme for
nemmende menneskelighet. I vor tid vil man ikke gjerne
tro at en prest som skriver drikkeviser, som sitter glad
blandt glade mennesker med sang og fyldte glas, kan nære
dype, religiøse følelser. En slik opfatning bunder i vor tids
mangel paa stilfølelse. Baade drikkelaget som kirken maa ha
sin helg, sin form, sin stil, og den katolske kirke kjender
menneskesjælen og arven fra det klassisk antikke for godt til
ikke at forståa at præge baade karnevalet og askesen, gi livets
motsætninger form, stil og helg.
Den Almagts Haand, som gav mig Livet
Gav han ei Lyst at nyde det?
Den Gud, mig Sandserne har givet,
Gav han ei Sandserne sin Ret?
375

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0385.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free