- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
428

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Avrustning - IV. Avrustning — resultater og muligheter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Chr. L. Lange.
net i alle dets grener. Denne sum er selvfølgelig ikke abso
lut den samme for hvert aar, og planen föreslåar derfor at
man tar som utgangspunkt for nedsættelsen gjennemsnittet
for en kortere aarrække, f. eks. 3—5 aar. Ingen stat vil
kunne reise principiel indvending mot dette grundlag, da den
seiv har fastsat dette. Nedsættelsen kan saa foregaa ved en
sukcessiv og procentvis nedsættelse med bestemte mellemrumr
f. eks. en nedsættelse av 10% hvert aar eller hvert andet>
for det første ned til f. eks. 50% av de nu gjældende ut
gifts-summer. Dette system har den store fordel fremfor det
som er gjennemført for de beseirede stater at det gir hver
enkelt stat frihet til at ordne sig i det enkelte som den seiv
finder for godt med hensyn til anvendelsen av utgifterne,
f. eks. om den vil opretholde den almindelige vernepligt, eller
bruke hvervnings-systemet som de to angelsaksiske stormag
ter; om den vil lægge hovedvegten paa sin land-magt, sin
sjø-magt, eller sit luft-vaaben.
I denne sidste henseende föreslåar dog planen en meget
sterk begrænsning. Det er jo klart at hver enkelt stats strids
magt frembyder en stor fare for de andre stater i forhold til
det omfang den gir de utprægede angreps-vaaben. Planen
föreslåar derfor at saadanne elementer av militær-organisa
tionen som soldater-styrken, antallet av krigsskibe, av luft-far
tøier, av «tanks», av kanoner over en viss kaliber o. s. v. ikke
skal kunne økes utover det nuværende antal. En stat maa
ikke kunne kaste hele sin krigs-forberedelse ind i én enkelt
gate, f. eks. i luft-vaabenet, fordi dette utvilsomt vilde kunne
ta sig ut som en stor fare for nabostaterne og for verdens
freden i almindelighet.
Planen tar ogsaa hensyn til enkelte staters særlige stil
ling. Den rører saaledes ikke ved de avvæbnede staters for
hold, som forutsættes bevart efter de nugjældende bestem
raelser, og den gir en stat ret til at appellere til Forbundets
Raad om der for dens vedkommende skulde beståa særlige
forhold «en særlig utsat stilling» (man tænke f. eks. paa
de russiske rand-stater) eller indtræde nye omstændigheter
som kunde begrunde en ændring, f. eks. en voldsom foran
dring av pris-nivaaet.
Det tør derfor kanske sies at denne plan er elastisk nok
til at kunne tilpasses til de forskjellige staters forhold. Den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0438.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free