- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
444

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Sølvdaleren og guldkronen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 N. Rygg: Norges Banks historie I, side 86.
Wilhelm Keilhau.
slag om opretholdelse av garantien som ikke fik tilstrækkelig
flertal i Stortinget, hævdet forpligtelsen efter dens mening og
form, men gik ut paa at den skulde vedstaaes i en temmelig
uthulet skikkelse. Dette er med særlig styrke paavist av
Rygg i hans bok om Norges Bank, hvor han konkluderer
med aa si at der «i virkeligheten ikke fra nogen side var
tale om opfyldelse av garantien uten i en eller anden av
svækket form». *
Likesom ved forordningen for fællesmonarkiet av den
ste januar 1813 blev der ogsaa i den norske lov av 14de
juni 1816 gjort et forsøk aa bygge pengevæsenet op fra
grunden av. 1 1816 som i 1813 blev sølvet valgt til mynt
metal. Den daler som skulde være rikets pengeenhet, den
norske specie, blev inddelt i 120 skillinger og skulde ut
myntes i værdiforholdet 1 mark fint sølv efter Køln’sk vegt
lik 97* speciedaler. Nationalbanken, som fik navnet Norges
Bank, skulde ha ret til aa utstede sedler for en sum dobbelt
saa stor som sit sølvfond, og dette skulde beståa av mindst
2 millioner og høist 3 millioner specier. Principalt skulde
der forsøkes aa faa banken oprettet ved en frivillig subskrib
tion, men hvis dette mislyktes skulde sølvfondet bringes til
veie ved en skat utlignet paa de forskjellige distrikter. Det
gik som Stortinget hadde frygtet for: subskribtionen førte
ikke frem, og skatten maatte utskrives.
Nu viste det sig aa gaa traatt med indbetalingen av
skattebeløbene. Av de 2 millioner speciedaler sølv som
skulde ha været helt indbetalt ved utgangen av august 1817,
stod den 31te januar 1818 ikke mindre end 842 597 specie
daler ute. Nu var det blit bestemt i fundationen for Norges
Bank § 50 at indvekslingen av sedler bare skulde ske ved
bankens hovedsæte i Trondhjem, «hvorved ogsaa Bankens
hele Sølvfond skal være samlet, nåar Banken begynder at
indløse». Stortinget i 1818 besluttet da at forpligtelsen til aa
indløse sedlerne med sølv først skulde træ i kraft nåar ban
kens direktorer sammen med filialavdelingens administratörer
med to tredjedels stemmeflerhet hadde antat at indløsningen
burde begynde og repræsentantskapet med to tredjedel av
stemmerne hadde sluttet sig til. Slik votering skulde ske
første gang i januar 1820 og gjentaes hver tredje maaned.
444

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0454.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free