- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
532

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Werenskiold: Christian Krohg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Erik Werenskiold.
en nat, var han like flittig dagen derpaa. Gud vet hvor han
tok kræfterne fra. Slagordene hans gik byen rundt, til för
argelse for den ene part, til fryd for den anden: «Det er av
skjæringen det kommer an paa,» f. eks. (Altsaa avskjærin
gen av motivet i billedet) eller: «Det kommer ikke an paa
hvor længe man lever, men hvor godt man lever.» Og det
var alvor.
Jeg har altid opfattet Krohg som en sværmer. Grep en
idé ham, fulgte han den med begeistring til yderste. yderlig
het. Han betænkte sig ikke, han lot det staa til. Dette gjaldt
i stort som i smaat. Sine ståndpunkter forsvarte han glim
rende. Han var en ypperlig debattant og polemiker, snartænkt
og skarp, opdaget straks en selvmotsigelse hos motstanderen.
Sommetider hadde man indtryk av at det var juristen som
vaaknet i ham og at det for enhver pris gjaldt at klare situa
tionen. Men under altsammen tror jeg det laa et bløtt,
mykt, mottagelig og følsomt sind, som han var ræd for at
vise. Det ser man tydeligst i barnebilledene hans, f. eks. i
det med den vesle ungen i den store voksne sengen, med
begge armene ret ut og de smaa skoene paa gulvet foran;
eller i vuggebilledet i Rasmus Meyers samling og lignende.
Og tilslut var det vel det som ligger under disse store bille
dene hans ogsaa, Sypiken, Albertine, Kampen for tilværelsen,
medfølelsen med de undertrykte. Det blev samfundsskildring
med en bestemt tendens: der er altsaa forbindelsen med
Courbet.
Utover i nittiaarene øket hans literære virksomhet. Han
blev medarbeider i «Verdens Gang» og skrev sine mesterlige
interviewer og skildringer og gjorde tegninger til. Det blev
sammenlagt dette tidsbillede uten like som alle kjender. Saa
flyttet han for alvor til Paris, blev lærer paa Colarossi indtil
han 1908 kom hjem som direktør for akademiet.
Han var helt fra først av en søkt og forgudet lærer og
hadde en masse elever, blandt dem Munch, fru Oda Krohg,
Strøm, Wentzel o. s. v.
For nogen aar siden traf jeg ham i en stor fest hos Harry
Fett. Jeg fortalte ham at rektor David Faye Knudsen skulde
utgi en bok for gymnasiet med prøver paa de bedste norske
forfatteres stil, og der skulde han være med. Han rødmet
av glæde. Det undret mig, for han maatte jo vite hvor høit
532

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0542.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free