Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Eitrem: Platon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Platon.
anderledes frit end sin høie elev. Det er lettere at docere filo
sofi paa tomandshaand end realisere den paa tronen.
Platon søker altsaa, som vi har set, förklaringen til det
uheldige resultat i Dionysioss karakter og i opgavens vanske
lighet. Men han har kanske hat en følelse av at ogsaa han
seiv, læreren og mesteren, ikke har været helt uten skyld.
Han sier det ingensteds. Men det som følger i brevet, avlok
ker ham en uttalelse eller bekjendelse, om man vil, som i al
sin prægnans søker sin like blandt Platons skrifter. Han
røber sin inderste tanke om sin undervisning, om dens dype
ste væsen. Han blotlægger saa at si nerven baade i sin filo
sofi og sin pædagogik den var beggesteds én og den samme.
Den rent ydre foranledning hertil er slik som vi nu
læser hans brev at Dionysios hadde dristet sig til at op
træde som forfatter paa et omraade hvor han efter sin egen
lærers mening kun var ren dilettant. Dionysios hadde des
mer ikke nævnt kilden for sin kundskap. Det er umulig,
utbryter Platon, at Dionysios eller andre som gir sig ut for
kyndige paa dette omraade, at elever eller læsere eller
selvstændige forskere forstaar noget av det hele. «Av mig
i det mindste findes intet skrift derom, og det vil heller
aldrig findes. Det lar sig overhodet ikke fatte i ord som
andet lærestof, men nåar man stadig er sammen om at stu
dere samme sak, nåar man lever livet sammen i dette ene, da er
det som der pludselig tændes et lys i sjælen av en flyvende
ildmnke, og dette lys henter straks næring fra sig seiv».
Platon fortsætter: han vilde seiv bedst kunde fremstille det
han her nævner, i skriftlig eller mundtlig form. Han hævder
ogsaa at det vilde smerte ham mer end andre om den skrift
lige fremstilling faldt daarlig ut, og at der overhodet ikke
kunde findes en vakrere opgave eller gives nogen større
velgjerning mot menneskeheten end et slikt forfatterskap.
Men (her utelater jeg nogen mellemliggende tanker)
sproget rækker ikke frem. Platon gir, til belysning av hvad
han mener, et kort resumé av sin undervisnings gang, hvor
ledes han lar eleven arbeide sig opover og indover, fra nav
net, gjennem definitionen og den konkrete avbildning, ende
lig gjennem «kundskapen» til «den enhet som ikke beror
paa sproglyd eller materiel form, men ligger i siælen», til
«ideen» (som eksempel tar han «cirkelen»). Han viser hvor-
589
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>