- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
626

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P. C. Solberg: Betragtninger over den franske og den russiske revolution - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

P. G. Solberg.
maa finde sig i det, som nationens flertal tinder paa,
utenfor det nuværende Rusland —, nåar det sker i lovlige
former.
Fra restaurationstiden har man den sats, at revolutionen
var sakesløse advokaters verk. Dels het det sig, at revolu
tionen skyldtes det 18de aarhundredes filosofer, især Voltaire
og Rousseau, hvis ben som bekjendt fanatiske royalister grov
op i Pantheon i 1815 og spredte for alle vinde, mens fromme
teologer omkring 1820 forklarte, at de hadde været inkar
nerte djævler, som for en tid hadde faat Frankrike i sin
magt til straf for indbyggernes ugudelighet.
Den første sats, at revolutionen skyldtes sakesløse advo
kater, indeholder saa meget av sandhet, som at revolutionen
i stor utstrækning var fremkaldt av den talrike juriststand
og blev ledet av den.
Juristerne var i flertal blandt de borgerlige repræsen
tanter i 1789 og i flertal i begge de paafølgende national
forsamlinger. Frankrike var gjennemsyret av jurisprudence,
en følge av at de talrike jurister var de absolut toneangi
vende inden de dannede klasser. Det er derfor ikke mulig at
forståa, hvad der ledet til den franske revolution uten at ta
hensyn til den store politiske og sociale rolle, som juristerne
spillet i det gamle Frankrike.
Deres magtstilling skrev sig fra den hjælp, de i det 12te
og 13de aarhundrede ydet de capetingiske konger under deres
arbeide for paany at samle den i en mangfoldighet av prak
tisk talt uavhængige baronier opdelte vestlige del av Karl
den stores rike. Kampen begyndte med at de sydfranske
byer under de galloromanske juristers «legisterne»s
ledelse reiste sig mot sine nærmeste overherrer for at faa
«gudsdomsvæsenet» avskaffet og de gamle romerske love og
det romerske retsvæsen gjenindført. I rigtig forstaaelse av
sine egne interesser stillet kongerne sig straks paa legislernes
side, og det er herfrå oprindelsen til det franske konge
dømmes umaadelige popularitet skrev sig. I de bedst be
fæstede italienske og sydfranske byer var romerske institu
tioner og romersk ret aldrig helt forsvundet. Deres gamle
love var disse byers frihetsbrev, og kampen for overalt at
faa de gamle love tilbake, var en national reisning mot de
626

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0636.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free