- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
166

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Bonnevie: Kirkestriden fra samfundsmæssig og retslig synspunkt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KIRKESTRIDEN FRA SAMFUNDSMÆSSIG
OG RETSLIG SYNSPUNKT.
Forskjel i religiøse synsmaater behøver jo ikke at føre til
oprivende og personlig strid. Tvertom vil det religiøst
følende og troende menneske bevisst eller übevisst forståa,
at religiøst liv er et saa personlig eie, at det ikke godt kan
undgaa at arte sig forskjellig for forskjellige mennesker. En
viss fordragelighet og forsonlighet er derfor heldigvis ikke
uforenlig med religiøs tro. Den kirkestrid, som stadig ulmer
og av og til bryter ut i lue hos os, indebærer imidlertid ved
siden av religiøse og teologiske momenter et moment av
væsentlig borgerlig og verdslig art, nemlig spørsmaalet om,
hvem der egentlig har retten til at indeha vore presteembeder,
retten til paa prækestoler og for alteret at repræsentere vor
norske statskirke. Hadde utviklingen paa et av de tilspidsede
stadier ført til, at den liberale eller rationalistiske retning
med eller mot sin vilje var sprængt ut av statskirken, vilde
dette stridspunkt være bortfaldt, og kirkestriden vilde være
naadd til en ialfald foreløbig avslutning, paa samme maate
som en partipolitisk strid ofte er avsluttet med partiets
sprængning. Men som forholdet nu er, synes uklarheten og
den litet opbyggelige procedure om hvem der har lov og ret
til at repræsentere og tjene statskirken ingen ende at ta.
Den ældre «bekjendelsestro» retning beskylder likefrem
den nyere retning for uvederheftighet. Jeg citerer saaledes
efter «Luthersk Kirketidende» (nr. 10 1925): De liberales be
grep om evangelisk frihet «tillåter en liberal prest, som negter
Jesu underbare fødsel, legemlige opstandelse og gjenkomst

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free