- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
277

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Fra 1905. Erindringer og betragtninger. II. Francis Hagerup i 1905

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fra 1905.
nævnt. Det hele hadde gaat saa stilfærdig at folk vilde vite
at seiv hans daværende regjeringschef Emil Stang intet hadde
visst, før alt var i orden.
Og hvad angaar Hagerups moralske mot behøver man i
grunden bare at peke paa den ene ting at han vaaren 1893
gik ind i Emil Stängs anden regjering. Det er rigtignok saa
at denne ministerdannelse leilighetsvis er blit fremstillet som
en dagligdags ting, iverksat saa at si med alles billigelse.
I sit skrift «Bergen og Norge» (1921) s. 143—44 bemerker
Hjalmar Christensen at «valgene i 1891 var for saa vidt
den nye regjering [o: Steens første regjering] gunstige, som
der mønstredes en majoritet av de to venstregrupper», men at
unionsspørsmaalet allikevel bevirket at man i slutningen av
april «overlot Høire regjeringen». Det virkelige forhold var
imidlertid som bekjendt at det «rene» Venstre alene mønstret
64 mand, det «moderate» Venstre og Høire derimot tilsammen
kun 50, at Steens regjering altsaa hadde en helt homo
gen og fuldt tilstrækkelig stortingsmajoritet, og at dannel
sen av den Stangske regjering derfor skedde under den
voldsomste motstand fra Venstre. Flertallet nøiet sig ikke
med mistillidsvota. Trusler om riksret (statsraaderne skulde
ikke engang kunne bli «rodemestre» !), budgetnegtelser, ind
dragning av embeder (bl. a. ogsaa Hagerups professorat)
o. m. a. var belønningen. Og andet hadde de nye raader
heller ikke ventet sig. Jeg tror ikke at det er for meget sagt
at hele denne ministerdannelse var en av de dristigste po
litiske handlinger vort land overhodet har set. Og Hagerup
kunde godt ha unddraget sig under henvisning til Universi
tetets tarv. Men han benyttet sig ikke av det.
Nei, man kan trygt si at det heller ikke i 1905 var mo
ralsk mot det skortet paa for Hagerup. Han var ikke
bange for sit eget skind. Det var for landets velfærd han
fandt den direkte aktion for farlig. •
En anden sak er det at nåar han kom til at se slik paa
forholdene og handle slik, kan ogsaa utenforliggende mo
menter ham seiv übevisst ha gjort sig gjældende. Han hadde
jo allerede i 1903 fundet betænkeligheter ved en eventuel
direkte aktion og paa forhaand tat avstand fra den. Og han
hadde visst dengang den opfatning at han var tolk for sam-
277

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free