- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
339

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Fra 1905. Erindringer og betragtninger. III. Linjerne

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fra 1905.
forhandlinger om hele unionsforholdet, fremholdt den Michel
senske regjering i sin betænkning av 17de april 1905 netop
det samme krav om at unionen maatte bli at opløse, saa
fremt ogsaa disse forhandlinger blev resultatløse. Men kra
vet om at lægge en saadan forutsætning til grund, blev av
det svenske statsraad kort og godt avvist som «uforenelig
med unionen og riksakten» (Heibergs bok s. 191), et
svar som ogsaa maatte sies at stemme vel med den mere
privatretslige opfatning dåtidens svenske jurister, efter hvad
der er gjort gjældende, gjerne vilde lægge ogsaa paa offent
ligretslige spørsmaal.
Maaske vilde man ha hat bedre utsigter med et forslag
til Sverige om likefrem at opløse unionen. Jeg har i dette
øieblik foran mig et brev av Iste oktober f. a. fra en senere
svensk statsminister nu forlængst uttraadt av politikken
hvori han uttaler at om Norges folk dengang hadde kunnet
enes om «ett förslag till Sverige att i all vänskaplighet upplösa
unionen», var det «nog icke omöjligt att Sverige gått in på
något sådant». Maaske! Men den holdning svenskerne den
gang indtok overfor Norge, skulde ikke lettelig bibringe os
en slik forestilling. Det var da heller ikke en unionsopløs
ning vi dengang tilsigtet. Og ingen her tænkte sig vel heller
den mulighet, før Hagerup i specialkomiteens møte den 6te
juni fremla sit før nævnte forslag (Heiberg s. 1176). Men
det fremkom da ialfald for sent til at vende hele begiven
hetenes gang.
Det var saaledes den hurtige aktion vi var henvist til
ad «beslutningslinjen» eller «den korte lovlinje». Der var
store farer forbundet med den. Men var man engang kom
met til det resultat at dette var veien for os, saa fik man ta
det ansvar, som denne risiko indebar. Spørsmaalet var bare,
om ogsaa folket var beredt til at trodse farerne og bringe de
ofre som kunde bli krævet. Men at saa virkelig var tilfældet,
syntes den samlede presses holdning bestemt at vise. Likesaa
privatmeddelelser som fra alle landets kanter indløp til stor
tingets medlemmer. Mine egne indtryk under en reise jeg i
slutningen av februar 1905 maatte ta til det trondhjemske og
bergenske, gav mig samme förvissning.
Men endnu da jeg den 28de februar kom tilbake fra
denne reise til Kristiania, fandt jeg alt i uvisshet. Av sam-
339

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0347.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free