- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
458

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Fra 1905. Erindringer og betragtninger. V. Syvendejunibeslutningen og folkeavstemningen 13de august

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

E. Hagerup Bull.
vi hadde faat istand vört opgjør med Sverige. Men det
viste sig sluttelig at dette var ugjørlig. Fra ingen anden frem
med magt kunde vi faa unionens opløsning anerkjendt, før
Sverige hadde meddelt saadan anerkjendelse. Og Sverige vilde
ikke erkjende at unionen var retslig opløst, før det for sit
vedkommende hadde besluttet riksakten ophævet.
Spørsmaalet blir da bare: Kunde Sverige gjennem en
saadan beslutning sies som det heter i stortingets beslut
ning av 22de august 1905 —at «yde sin medvirken til unio
nens opløsning»? Derom kan der naturligvis tvistes. Men
jeg mener betegnelsen var rigtig.
La mig ta en parallel. Det hører til de dagligdagse ting
at en person, som har faat en fast eiendom overdraget, men
ikke har tinglyst skjøte, utsteder en pantobligation i eiendom
men til en laangiver. Skal denne pantobligation ved tinglys
ningen slippe fri for anmerkning om manglende hjemmel,
maa obligationen faa paategnet samtykke fra den som i pante
bøkerne staar som eier. Jeg tror neppe nogen vil være i tvil
om at den som paategner saadant samtykke, «yder sin med
virken til pantsættelsen».
Men man kan mene hvad man vil om denne uttryks
maate. Tingen Jselv er paa det rene: Det som menes ved
stortingsbeslutningen er at Sverige skulde medvirke til at den
faktisk opløste union ogsaa utenfor vört land kunde bli an
erkjendt som ogsaa retslig opløst.
Under ingen omstændigheter kan der være tale om at
stortingsbeslutningen av 22de august skulde indeholde en un
derkjendelse av syvendejunibeslutningen, idet denne for at
gjenta det kun henviser til det übestridelig da bestaaende
og senere uforanderlig fortsatte faktiske forhold at unionen
var opløst.
Statsminister Gunnar Knudsen har som ovenfor
nævnt i «Samtiden» for 1925 s. 534 flg. offentliggjort en brev
veksling fra juli 1905 om syvendejunibeslutningens bekræf
telse ved en folkeavstemning eller ved en ny beslutning av
et nyvalgt storting. Brevvekslingen er i mange henseender
meget interessant. Dels gir den et eksempel paa de mange
458

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0466.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free