- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
584

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O. K. Ødegaard: Minder om Hans Ross

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Men at den mannehugen kan være saa sterk,» sa
Ross.
Løken, 1926.
O. K. Ødegaard.
O. K. Ødegaard : Minder om hans Ross.
Den historien med Ross, Skeibrok og Kleveland er jo
offentliggjort før. Men jeg tar den med, som Ross fortalte
den de mangfoldige gånger:
Ross kom en dag ned fra sit jagtterræng stortingskorri
doren, og ut paa den historiske trappe. Da ser han borte ved
annonsesøilen (paa hjørnet av Karl Johan og Akersgaten) bil
ledhugger Skeibrok og lærer Kleveland staa og tale sammen.
Nu var det i de dage, at Ross for et eller andet ikke var
blid paa Kleveland, og skjønt han absolut vilde tale med
Skeibrok, snudde han sig om hjørnet for at gaa nedover og
undgaa kollision med K.
Men efter at ha tat et par skridt betænkte han sig og
syntes, det var feigt at løpe fra, vendte saa om og gik op til
søilen. Der stod Skeibrok alene. «Hvor blev det av Kleve
land?» sa Ross. «Kleveland,» sa Skeibrok, «han har ikke
været her.» «Jo, nu i øieblikket stod han her,» sa Ross. —
«Absolut ikke,» sa Skeibrok «men det var da merkelig.
Jeg stod netop og tænkte paa, at jeg absolut skulde ha fat
i Kleveland, om jeg saa skulde trække ham til mig med en
krok efter næsen.»
Jeg spurte ellers Skeibrok om dette, og han bekræftet
det, og sa at det var sandt i alle maater.
Ja, kjære, Ross! ligger du nu halvt glemt av dem som helst
burde huske dig, og uten nogen mindesten paa din grav, saa
har du da sat dig seiv et mindesmerke i dit arbeide, som
ingen kan faa gjemt bort og ingen tat glansen av. Og for
det du personlig har git mig: min fattige, men varme tak.
584

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0592.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free