- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
586

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: Tysklands optagelse i Folkeforbundet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jacob S. Worm-Muller.
land og at de blev støttet av Frankrike gjennem utenriks
minister Briand og Englands utenriksminister Chamberlain
personlig i strid med den britiske opinion.
Det vil altid være til Sveriges ære, at dets repræsentant
i raadet, Undén, nedla sit veto mot disse krav, klart og be
stemt hævdet Forbundets idé og tilslut for at opnaa en lös
ning erklærte sig villig til det offer at vike pladsen i raadet
til fordel for Holland, mens Tsjekkoslovakiet stillet sin plads
til disposition for Polen.
Allikevel var dette offer forgjæves. Da alle hindringer
syntes at være ryddet avveien, var det en ikke-europæisk
magt, Brasilien, som ved sit veto hindret løsningen av et
spørsmaal, som i første række var avgjørende for freden i
Europa.
Marsmøtet var et alvorlig nederlag for Folkeforbundet.
Ikke mindst for forsamlingen, som var magtesløs og blev
holdt helt utenfor. Det svækket end mere dets stilling i
Amerika, og det gav de smaa magter et forstemmende ind
tryk av stormagtspolitik og intrigespil. Imidlertid lykkedes
det Briand og Chamberlain at undgaa et brud og faa den
endelige avgjørelse utsat til møtet i september.
Den akute krise, som nu var opstaat, skyldtes ikke bare
motsætningsforholdet Frankrike—Tyskland—Polen, det var
snarere en raadskrise, som i virkeligheten kan føres tilbake
til Forbundets grundlæggelse. Den skyldes som San Sal
vadors delegerte Guerrero paapekte i en udmerket tale —, at
raadet var utsprunget av «The big four», og at derfor de
forskjellige stater ikke stod paa like linie.
De seirende stormagter blev permanente medlemmer, de
4 øvrige pladser, som i 1922 blev forhøiet til 6, skulde be
sættes efter valg. Denne ulikhet skapte med engang en sterk
misnøie, den bidrog bl. a. til Argentinas passivitet og Costa
Ricas uttræden.
Allerede i 1921 gjorde Spanien krav paa en permanent
plads og paaberopte sig støtte av England og Frankrike»
men blev stanset av Brasilien, der som Sydamerikas største
stat fremsatte et lignende krav. Ogsaa Kina forlangte at be
handles som stormagt.
Man vil altsaa se, at situationen fra 1926 ikke var ny.
586

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0594.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free