- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
613

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Poemet «Jevgenij Onegin» og dets stilling i Pusjkins digtning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Zu spielen mit dem Lockenband,
Zu küssen des Gewandes Rand.


Romantikerens eksalterte naivitet belyses naturligvis
bedst ved hans forhold til kvinden, hvad Pusjkin gjør med
episk finhet, uten merkbar Absicht, uten ironi. Like fra
første øieblik er man nemlig klar over at Olga er likesaa
ordinær som hun er vakker. D. v. s., hendes skjønhet præges
naturligvis ogsaa av at hun er et helt igjennem ordinært
pikebarn. Onegin og hans ven kjører hjem sammen efter
Onegins første visit hos Larins. «Hun ser ut aldeles som
Van Dycks Madonna,» sier Onegin om Olga, «rund og rød i
ansigtet som den dumme maanen deroppe paa den dumme
himmelen. Men den anden, den stille, det er altsaa søsteren
Tatjana. Hun var ulike interessantere,» mener han. Jeg
gjør opmerksom paa denne Onegins nedsættende uttalelse om
Olga. Det fortælles at Lenskij efter dette er taus hele resten
av hjemveien. Det er et av de mange smaa
iritationsmomenter som kan forklare det pludselig utbrytende dødelige
hat mellem de to venner. Imidlertid —

Tatjana hiess die ältre Schwester.
Zum ersten Male weihen wir
Die zarten Saiten des Romanes
Mit diesem seltnen Namen hier.
— — — —
So hiess sie wirklich denn Tatjana!
Sie reizte nicht der Männer Schaar
Durch eine Schönheit gleich der Schwester
Noch durch ein frisches Wangenpaar.
Wild, aber traurig und verschüchtert,
Ein Reh des Waldes, flink und leis
Erschien sie wie ein fremdes Mädchen
Im eigenen Familienkreis.


Har Tatjana interessert helten, saa vet hun fra første
øieblik hun møter Onegin, at han er hendes skjæbne. Det
store og avgiørende moment i handlingen er saa dette, at
Tatjana skriver sit berømte Brev til Onegin. Denslags
sky naturer gaar det ofte saa at de utleverer sig helt og
holdent, de er hensynsløst aapne naar de først beslutter sig til
at vise aapenhet. Saaledes ogsaa Tatjana. Hun overgir helt
sin skjæbne i Onegins hænder. Imidlertid blekner enhver

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0621.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free