- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
637

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fr. Ording: Henrik Ibsen i Kristiania

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Henrik Ibsen i Kristiania.
ning tilhører forlængst litteraturhistorien; men forøvrig
hadde besøket en privat karakter. Han mottok talrike ind
bydelser til gamle venner. Hos Ludvig Daae traf han sammen
med en skolekamerat fra Skien. Verten hadde advaret denne
mot at tale om Skiens-forhold med Ibsen; men digteren bragte
seiv talen ind paa dette emne, og spurgte interessert om per
soner og forhold i fødebyen. Efter hvad Ibsen seiv har
meddelt til Hegel, tænkte han under dette ophold sterkt paa
at nytte de gode tider til en liten husspekulation her hjemme.
«Flere av mine venner er blit velstaaende paa slikt, og jeg
synes at det ogsaa maatte kunne lykkes for mig» (16de sep
tember). Tanken paa husspekulationen lot han dog fare;
men inden han forlot Kristiania, hadde han tegnet sig for
1000 spd. i aktier i byens nye sporveisanlæg, hvortil snart
kom danske og svenske jernbane-obligationer.
Saa forløp elleve utlændighetens aar. Først i 1885 gjestet
Ibsen atter fædrelandet (hans hustru og søn -besøkte Norge
ogsaa i 1877 og 1880). At vor politiske strid kan ha bevæget
ham til at vente med et nyt besøk, er ikke utelukket. «1
Norge tænker man for øieblikket ikke paa andet end riksret
og overhodet paa de politiske kjævlerier,» skriver han til
Hegel, fra Rom 4de april 1883; «men jeg haaber at det baade
i Danmark og i Sverige forholder sig noget anderledes.» I
ethvert fald har han været sterkt afficert av vor politiske
strid. Snart efter riksretlens dom heter det, fra Rom 21de
april (1884): «De politiske forviklinger i Norge har i hele
vinter forhindret mig fra med udelt sindsro at ta alvorlig fat
paa mit nye dramatiske arbeide. Men nu er jeg endelig
kommet ut av hele dette røre og skriver med fuld kraft.»
Da han sommeren 1885 indfandt sig i Kristiania, kom han
like op i Kielland-saken. Fra statsraadslogen paahørte han
stortings-debatten, og han bearbeidet Emil Stang til at stemme
for digtergage. Men tydeligvis har han følt sig lettet ved at
slippe bort. Under Ilte juli skriver han til Hegel, fra Alexandra
hotel i Molde: «Efter nogen urolige dage i Kristiania var jeg
glad ved at drage nordover til Trondhjem, og nu er vi
havnet her i Molde, et av de skjønneste punkter paa jorden
hvad panoramaet angaar. Men bo her for længere tid
vilde jeg dog ikke; det paatænkte kjøp av en eiendom her
steds blir der saaledes ikke noget av.» Inden han denne
637

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:08 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0645.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free