- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
57

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G. Astrup Hoel: Lov og dom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LOV OG DOM
Grundlo\en sondrer mellem den utøvende, den lovgivende
og den dømmende magt. For hver av disse myndig
hetsarters vedkom mende organiserer den saa visse institutioner
som paa sit specielle felt skal bringe statsmagten til uttryk.
Administrativmyndigheten er saaledes henlagt til Kongen og
de underordnede forvaltningsorganer, lovgivningen til Stor
tinget og domsmyndigheten til et domstolsapparat med Høie
steret som sidste instans.
Enkelt og klart som dette princip ved første blik synes
at være, rummer det dog betydelige vanskeligheter baade hvor
det gjælder dets tankemæssige indhold og dets praktiske gjen
nemførelse. Ved nærmere eftertanke vil saaledes enhver maatte
erkjende at det i virkeligheten slet ikke er indlysende hvori
den egentlige forskjel mellem de nævnte myndighetsarter be
staar, uagtet deres skarpe adskillelse jo skulde danne systemels
grundtanke. Alle er paa det rene med at f. eks. en embeds
utnævnelse er utslag av administrativmyndighet, vedtagelsen
av en almindelig borgerlig straffelov utslag av lovgivnings
myndighet og en straffesaks paadømmelse i lagmandsretten
utslag av domsmyndighet. Men hvorledes motsætningen gene
relt skal opfattes og betegnes, med andre ord, hvad der utgjør
væsensforskj ellen mellem de tre arter av statsfunktioner,
forblir dermed like uklart. Og det er en kjendsgjerning at det
aldrig har lykkes nogen at gi en fyldestgjørende forklaring
paa dette punkt. Sandheten er da kort og godt den at nogen
saadan væsensforskjel overhodet ikke gives. Paa alle feiter
optrær der nemlig mellemformer, som ikke med større beret
tigelse lar sig henføre under én gruppe end under en anden,,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free