- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
67

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G. Astrup Hoel: Lov og dom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lov og dom.
mere besked om hvordan loven skal opfattes. Endnu
mere kommer vi tilkort om vi søker vor støtte i en alminde
lig betragtning over hvad der i det hele forstaaes ved en «rets
stridig» handling. Et forsøk herpaa lærer kun at vi her har
at gjøre med et yderst flytende og übestemt begrep, og at
det i tvilstilfælde ret og siet blir spørsmaal om uttryksmaate
hvorvidt det skal anvendes eller ei. Der foreligger med
andre ord et problem av samme illusoriske art som f. eks.
hvor man i sin absolute almindelighet vil vite hvad der for
staaes ved «lovgivningsmyndighet» i motsætning til forvalt
nings- og domsmyndighet. Og noget almengyldig svar kan
ikke gives.
Nøklen til den korrekte opfatning finder man imidlertid
nåar man erindrer at et hvilketsomhelst übestemt begrep kan
avgrænses paa flere, i og for sig like rigtige maaler. Naar
nu straffeloven tar det almindelige utgangspunkt at de «rets
stridige» handlinger -skal straffes, og gjennem alle sine spe
cielle bestemmelser videre angir hvori det retsstridige i denne
betydning nærmere bestaar, blir en retsstridig handling i al
mindelig strafferetslig forstand ensbetydende med en strafbar
handling. Men nåar loven endvidere under utformningen av
specialreglerne yderligere indtar et forbehold om handlingens
retsstridighet, ligger jo nødvendigvis heri at loven kapitulerer
overfor den opgave at foreta en uttømmende angivelse av
strafbarhetens grænser. Den sier da kun at retsstridigheten,
d. v. s. strafbarheten ikke er übetinget git i alle tilfælde hvor
lovens formelle ordlyd ellers dækker en handling. Der maa
foretages en nærmere restriktion av det strafbares omraade.
Og denne restriktion kan alene foretages ved domstolenes be
slutningsvirksomhet. Med andre ord, retsstridsforbeholdet i den
specielle del faar ganske samme indhold og virkning som om
der i den almindelige del var indtat en generel undtagelses
bestemmelse av den tidligere omhandlede art. Dermed har
vi ogsaa paa strafferettens felt erholdt et fuldt legalt middel
til at fastslaa konkret-retfærdige løsninger, et middel som her
mere end nogetsteds ellers er paakrævet. Og vi har bragt
straffeloven i harmoni med den ellers raadende tendens i
nyere lovgivning og retspleie.
Selvfølgelig blir det i og for sig hermed et aapent spørs
maal hvorledes den nærmere restriktion av straffebestem-
67

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free