- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
180

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lauge: Norsk politik i Folkenes Forbund

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Chr. L. Lange.
saa stor frihet som gjørlig i utformningen av sin militær
organisation. Den er jo bygget op i aarhundrenes løp og
tilpasset efter hvert folks eiendommelige geografiske, og sociale
forhold, dets nationale tradition o. s. v., o. s. v. En ned
rustnings-avtale bør ha saa vide rammer som overhodet för
enlig med selve nedrustningens formaal. Det er netop der
for at en nedrustning paa grundlag av budgettene vil ha saa
store fordeler. De avrustnings-avtaler som gjælder for de
beseirede stater har nu imidlertid optat forbud mot bl. a.
undervands-baater og «tanks», og den britiske delegation ved
Washington-konferansen föreslog at gjøre forbudet mot un
dervands-baater almindelig. Her foreligger altsaa specielle
momenter, og disse momenter har ogsaa sin særlige vekt for
vort land.
Det er høist kuriøst at se general Holtfodts reaktion
overfor den tanke. Han synes formelig at tro at et forbud
mot at bruke undervands-baater vil gjælde bare Norge. Det
avgjørende ved saken er nu det maa alle se at hvis et
slikt förbud kan gjennemføres, saa vil vore handels-skib
bli befriet for en stor fare. I et saadant spørsmaal er der
ikke bare militære hensyn at ta; de maa veies ved siden av
de almene hensyn av økonomisk og national art: hensynet
til vor skibsfarts-bedrift og hensynet til sikring av vore til
førsler. Verdenskrigen skulde paa det punkt ha git os en
kelte lærdommer. Der er vel ikke mange som for alvor
regner med at Norge vil komme til at maatte optræ som
direkte krigførende stat. Vi vil enten maatte regne med at
optræ som medlem av F. F. i en sanktions-krig, altsaa som
deltager i en mæktig, for ikke at si overmæktig, koalition
mot en pakt-bryter. Eller vi vil hvis krigen falder ulen
for Forbundspaktens ramme maatte vaake over vor nøi
tralitet. I begge tilfælde vil det være av avgjørende betydning
for os at den eller de krigførende ikke har det i sin
makt at tilføie os den übotelige skade som Tyskland tilføiet
os under verdenskrigen, om det atter skulde hænde at en
sindssvak politik blev ledende i en krigførende sjømakts
hovedkvarter. Det er selvfølgelig et lignende hensyn som
bestemmer det Britiske Rikes holdning; ogsaa det har sin
handelsflaate og sine tilførsler at tænke paa.
180

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free